EU-kommisjonen vil desentralisere landbrukspolitikk og sette tak på overføringene

LANDBRUKETS FRAMTID: EU-kommissær for landbruk og bygdeutvikling, irske Phil Hogan, presenterte onsdag Kommisjonens forslag til ny landbrukspolitikk i EU. Les mer Lukk

Mens den blåblå regjeringen i Norge fjernet taket for hvor mye tilskudd ett enkelt gårdsbruk kan få, går EU-kommisjonen onsdag motsatt vei i forslag til ny landbrukspolitikk.

EU-kommisjonen la onsdag fram en «stortingsmelding» om framtidas matvare- og landbrukspolitikk, der det varsles betydelige endringer i EUs felles landbrukspolitikk (CAP).

– Innstillingen markerer blant annet en viktig endring i gjennomføringen av den felles landbrukspolitikken, sa EU-kommissæren for landbruk og bygdeutvikling, Phil Hogan, da det 27 sider lange dokumentet ble offentliggjort i Brussel.

– I stedet for det nåværende systemet gis medlemsstatene og regionene større mulighet til å anvende nærhetsprinsippet, sa han.

I dette ligger at EU sentralt ikke lenger skal utforme alle detaljene i medlemslandenes landbrukspolitikk. I stedet skal de enkelte landene selv få større spillerom til å vedta hvordan de konkret skal utforme sine støtteordninger til bøndene slik at de oppfyller de overordnede målene i EU.

Deretter skal landets strategiske plan godkjennes i Brussel.

Organisasjonene for landbruk i EU, COPA-COGECA advarer derimot mot enhver «renasjonalisering» av den felles landbrukspolitikken, melder organisasjonene umiddelbart etter utspillet fra EU.

Kommisjonen ønsker også å sikre seg at landbruksstøtte kun skal gå til reelle, aktive bønder.

EU ser urettferdig fordeling

Dokumentet påpeker at dagens direkte støtte til landbruk i EU fordeles svært så skjevt.

EU-landene har i alt 3.430.000 små bruk under 50 dekar. De mottar 2,4 milliarder euro i direkte støtte. De 80.000 av de virkelig store brukene, de over 2500 dekar, innkasserer 9 milliarder.

20 prosent av bøndene mottar 80 prosent av støtten. «...en mer balansert fordeling av støtte bør fremmes.», skriver Kommisjonen.

Forslaget vurderer derfor å sette tak på utbetaling per mottaker, å trappe ned støtten med størrelsen og å omfordele støtte til små og mellomstore bruk.

I Norge har regjeringen, med støtte av Venstre og KrF, gått motsatt vei. Daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug fikk gjennom et stort grep for å omfordele fra de små og mellomstore, til de største.

Utgangspunktet var riktignok svært forskjellig mellom Norge, som før dette la større vekt på de små og mellomstore, og det EU praktiserer nå.

Les:

Listhaug omfordeler fra vanlige bønder til de helt store

Sylvi Listhaug 32-dobler tilskuddet til de største bøndene

Moderne og bærekraftig

Forslaget til ny EU-politikk for landbruk og bygder bevarer det de kaller to søyler: En med direkte utbetaling til bøndene, og en tilskuddsordning for å fremme bygdeutvikling.

Forslaget inneholder alle honnørordene om moderne, bærekraftig og fremtidsrettet landbruk som sikrer både miljø og klima.

Det går likevel inn for å avvikle tre elementer til grønn støtte til beste for en mer «ambisiøs og fleksibel» ordning. Medlemsstatene skal få anvise en blanding av frivillige og obligatoriske tiltak.

Utspillet kommer etter at at Kommisjonen 2. februar i år satte ut til høring framtidas felles landbrukspolitikk, med ønske om forenkling og modernisering.

På tre måneder kom det inn over 320.000 svar, hovedsakelig fra enkeltpersoner.

De fleste ønsket å beholde en sterk felles landbrukspolitikk, men også at den bør forenkles og gjøres mer fleksibel, opplyser Kommisjonen.

Les også: Milliarder av EUs landbruksstøtte går rett til danske banker

I spagat om handel

Kommisjonen påpeker at EU er verdens største landbrukseksportør og i frihandelsavtaler og Verdens handelsorganisasjon står for ytterligere liberalisering av internasjonal handel.

Men - samtidig kan vi ikke overse at visse landbrukssektorer ikke kan klare seg i full handelsliberalisering og åpen konkurranse med import, skriver Kommisjonen.