Spenning før offentliggjøring av Kennedy-dokumenter
John F. Kennedy og hans kone Jacqueline fotografert like før skuddene falt i Dallas 22. november 1963. Les mer Lukk
John F. Kennedy ble drept mens han kjørte i åpen bil gjennom Dallas i Texas 22. november 1963.
Warren-kommisjonen, som ble satt ned etter drapet, konkluderte med at Lee Harvey Oswald drepte Kennedy – og at han handlet alene. Konklusjonen var omstridt allerede da rapporten ble lagt fram, og siden har konspirasjonsteoriene haglet om at blant annet CIA eller Sovjetunionen sto bak drapet.
Oswald hevdet sin uskyld, men ble aldri stilt for retten. To dager etter drapet på Kennedy, ble Oswald drept i kjelleren på politihuset i Dallas av nattklubbeieren Jack Ruby.
Fakta om John F. Kennedy:
* Født 29. mai 1917 i Brookline, Massachusetts. Et av ni barn.
* Tjenestegjorde i marinen under 2. verdenskrig. Ble dekorert for sin krigsinnsats.
* Demokratisk politiker. Valgt inn i Representantenes hus fra Massachusetts i 1946, senator fra samme stat fra 1952–60.
* Giftet seg med Jacqueline Lee Bouvier i 1953. Barn: Caroline, John jr. og Patrick. Patrick døde bare to dager gammel, 9. august 1963.
* Fikk i 1957 Pulitzerprisen for boka «Profiles in Courage».
* Vant presidentvalget i 1960 foran Richard M. Nixon. Som 43-åring var Kennedy den yngste som var valgt til president i USA, og den første katolikk.
* Ble drept av en snikskytter i Dallas, Texas 22. november 1963.
Tur til Mexico
Det er president Donald Trump som har gitt grønt lyst til at tusenvis av dokumenter nå kan bli frigitt. Eksperter tror ikke papirene vil inneholde noe oppsiktsvekkende nytt om drapet, men mener de blant annet kan kaste lys over en reise Lee Harvey Oswald gjorde til Mexico by noen uker før drapet. Der besøkte han ambassadene til Sovjetunionen og Cuba. Ifølge Washington Post ble Oswald, som var gift med en russisk kvinne, da overvåket av CIA.
– Det amerikanske folket fortjener å få vite sannheten, i det minste fortjener de å få vite hva regjeringen har holdt skjult for dem i alle disse årene, sier statsviter og Kennedy-ekspert Larry Sabato ved universitetet i Virginia til nyhetsbyrået AP.
Bakgrunn: Trump stanser ikke offentliggjøringen av Kennedy-dokumenter
25 års frist
Nasjonalarkivet i USA har frist fram til torsdag med å frigi de gjenværende dokumentene om drapet. Den amerikanske kongressen vedtok i 1992 at alle dokumenter om drapet skulle frigis innen 25 år, så lenge den til enhver tid sittende president i denne perioden kan slå fast at publiseringen ikke vil skade amerikansk etterretning, politietterforskning, militæroperasjoner eller USAs forhold til utlandet.
I alt dreier det som om 3.000 dokumenter som har vært hemmeligholdt og 30.000 som har vært offentliggjort, men redigert.
I en Twitter-uttalelse lørdag skrev president Trump at han vil tillate offentliggjøring. Han tar imidlertid et forbehold om at avgjørelsen skal vurderes opp imot det som måtte dukke opp av ytterligere opplysninger.