«Nato kan ikke stanse Russland»:

– Vår sikkerhet avhenger fortsatt av USAs atomvåpen

Amerikansk B2 Stealth-bombefly. Arkivfoto. Les mer Lukk

Noen av Europas fremste sikkerhetspolitiske eksperter hevder i en ny bok at dagens Nato er ute av stand til å stanse et eventuelt russisk hærtog med konvensjonelle styrker.
Amerikansk F-35A Lightning II letter fra flybasen Amari i Estland. Les mer Lukk

Nato har i disse dager for første gang utplassert fire bataljoner i Polen og de baltiske statene. Hendelsene i Ukraina siden 2014 har ført til uro i disse landene, som i Sovjet-tiden var under Moskvas innflytelsessfære.

– Det Nato nå ruller ut mot Russland er en snubletråd, men ikke mye mer enn det, sier Karsten Friis, forskningsleder ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), til VG.

Det er fortsatt bare USA som militært kan stanse et eventuelt russisk forsvar, fastslår forskeren. Han har vært redaktør for boken «NATO and Collective Defence», der forfatterne konkluderer at det kun er USA og landets atomvåpen som virkelig kan avskrekke Russland.

Les også: Kraftig russisk reaksjon på Nato-møte på Svalbard

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rumensk soldat med maskingevær, under øvelsen Justice Eagle med amerikanske og rumenske soldater i Romania 20. april. Les mer Lukk

– Svakheter hos Nato

Amerikansk M1 Abrams-stridsvogn tar del i øvelsen Justice Eagle, sammen med rumenske kolleger i Romania 20. april. Les mer Lukk

Forskerne påpeker flere mangler ved Natos evne til å motstå en russisk offensiv, ifølge VGs gjennomgang:

  • NATOs kommandostruktur er ikke dimensjonert for store militæroperasjoner.
  • Lite fokus på å beskytte forsyningslinjer fra USA til Europa, i lys at Russlands moderniserte ubåt-flåte.
  • Begrenset kapasitet til å frakte soldater og utstyr mellom Nato-land ved krise.
  • Forfatterne spår skjerpet konflikt mellom land som vil styrke forsvarsevnen mot Russland, og land som heller vil prioritere terror og økt innvandring.
  • Vanskelig å få NATO-land til å prioritere forsvarsbudsjettene i trange tider.

USAs president Donald J. Trump (t.h.) og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (t.v.) ved en pressekonferanse i Det hvite hus 12. april. Les mer Lukk

NATO har lenge krevd at de 27 medlemslandene må oppfylle forpliktelsen om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvaret. En rapport fra Stockholm International Peace Research Institute, offentliggjort tidligere denne uken viste at det kun er USA, Estland, Frankrike og Hellas som når dette målet. USAs president Donald Trump har advart om at Nato-land som ikke yter sitt risikerer redusert amerikansk oppmerksomhet.

Les også: Stoltenberg godt fornøyd med Aps Nato-vedtak

Les også: USA utplasserer F-35A jagerfly på grensen tilRussland

Egenrådig Russland

Amerikanske og polske styrker tar del i en velkomstseremoni for Nato-styrker i Polen 13. april. Les mer Lukk

Siden 2014 har Nato måttet forholde seg til et mer selvhevdende Russland, som blant annet har annektert Krim-halvøya, støtter opprørsgrupper i Ukraina og flydd bombetokt i Syria. Natos reaksjonsstyrke er utvidet fra 13.000 til 40.000 soldater. Denne «hurtigreaksjonsstyrken» vil likevel ta en drøy måned å mobilisere, anslår forskerne.

– Det er imponerende hva NATO har klart å få til på så kort tid. Men særlig avskrekkende er det ikke, sier Friis til VG.

Boka kommer ut i forkant av Nato-toppmøtet i Brussel 25. mai.

Les også: USA sender 1000 soldater til Gotland

Øvrige kilder: NTB.