Myanmar i villrede etter ett år med Suu Kyi
Myanmars leder Aung San Suu Kyi (t.h.) hilser på en buddhistmunk under en seremoni i i Naypyitaw tidligere i mars. Foto: Aung Shine Oo / AP / NTB scanpix Les mer Lukk
Bakgrunnen er en oppblussing av konfliktene i delstatene Kachin og Shan nord i landet og anklager om etnisk rensing mot en muslimsk folkegruppe i delstaten Rakhine i øst, samt økonomisk stagnasjon og et oppsiktsvekkende politisk drap.
Slik er situasjonen ett år etter at Suu Kys parti, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), kom til makten 30. mars i fjor.
Etter en lang kamp for demokrati og fred er Suu Kyi nå landets reelle leder. Men de store endringene lar vente på seg.
Taus leder
Noe av det Suu Kyi har fått mest kritikk for, er imidlertid mangelen på kommunikasjon. Etter at hennes nære rådgiver, muslimen U Ko Ni, ble skutt utenfor flyplassen i Yangon i januar, forholdt hun seg taus så pass lenge at selv noen av tilhengerne hennes reagerte.
– Det er nesten som med militærjuntaen. Vi vet ikke hva slags politikk de har, sier statsviteren Min Zin.
Samtidig understreker han at Suu Kyi er bundet av grunnloven som sikrer militæret kontrollen over både forsvars-, innenriks- og grensedepartementet. Den drepte juristen U Ko Ni jobbet nettopp med å få endret grunnloven.
For tett på militæret?
Likevel er det også de som stiller spørsmål ved Suu Kyis integritet. Da hun nylig var jurymedlem under en fotofestival i Yangoon, ble det blant annet vist en video fra delstaten Kachin der en lokal kvinne kommer med en tirade mot landets leder.
– Aung San Suu Kyi? Hun og militæret er som hånd i hanske, sier kvinnen spydig.
Mens enkelte blant publikum klappet forsiktig, satt andre som lammet av skam. Men alle de tilstedeværende så samtidig ut til å være fjetret av Suu Kyi, som fortsatt vekker dyp beundring for alt hun har ofret i sin lange kamp mot militærjuntaen.
– Vi trenger tid, sier professor Aung Tun Thet, en av Suu Kyis rådgivere.
– Med så mange utfordringer er det viktigste at det går framover, føyer han til.
Forfulgt minoritet
Men ikke alle har tid til å vente. Minst 70.000 rohingyaer, som tilhører en muslimsk folkegruppe som de fleste i Myanmar anser som ulovlige innvandrere, har flyktet til Bangladesh etter at drap på flere grensevakter utløste en større militæroperasjon i fjor høst.
I forrige uke innledet FN en gransking av anklagene om at rohingyaene er blitt utsatt for grove overgrep. Saken anses som NLD-regjeringens største utfordring, men også her er Suu Kyi oppsiktsvekkende taus.
– Måten de har håndtert krisen på, er fryktelig, sier David Mathieson, en menneskerettsekspert med Myanmar som spesialfelt.
Han skulle ønske at Suu Kyi kunne uttalt seg offentlig om saken, men han tar henne likevel i forsvar.
– Hun er ikke en menneskerettsaktivist nå. Hun er politiker. Legg det bak dere, sier han.
Ingen vekst
Med Suu Kyi ved makten har også forventningene steget blant Myanmars mange fattige. Men selv om USA opphevet de siste sanksjonene i oktober, er det liten økonomisk vekst å spore. Mange investorer sitter fortsatt på gjerdet.
Hvorvidt oppslutningen om NLD har falt det siste året, er det ingen som vet, ettersom det ikke finnes noen meningsmålinger. Derfor knyttes det stor spenning til suppleringsvalget 1. april. Selv om knapt 5 prosent av representantene i nasjonalforsamlingen skal erstattes, vil valget gi en pekepinn på hvilken vei det går.