Forskning: Vil helst ha asylsøkere som kan bidra økonomisk

Fire menn triller syklene sine over grensen fra Russland til Norge i fjor høst. Les mer Lukk

Nordmenn og andre europeere vil helst ha ikke-muslimer som kan bidra i asyllandet, ifølge ny spørreundersøkelse.

Om folk flest får velge hvilke asylsøkere de vil slippe inn i landet sitt, holder det ikke at de har rett til asyl, ifølge en ny spørreundersøkelse som er gjennomført blant innbyggere i Norge og 14 andre europeiske land, melder Forskning.no.

De som svarte på nettundersøkelsen, la vekt på personlige egenskaper i sin vurdering av hvem som skulle få innvilget asyl. Blant annet var det slik at asylsøkere som sannsynligvis vil kunne jobbe, og dermed bidra økonomisk i asyllandet, hadde større sjanse for å bli valgt ut av deltagerne. Samtidig var kristne asylsøkere foretrukket fremfor muslimske søkere.

Les også: Listhaug skal få flere til å returnere frivillig

Vurderte ni egenskaper

Forskerne bak studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Science, ba 18.000 registrerte velgere i de 15 europeiske landene om å vurdere fiktive asylsøkerprofiler basert på ni ulike egenskaper: alder, kjønn, opprinnelsesland, ferdigheter i asyllandets språk, religion, tidligere jobb, sårbarhet, årsak til migrasjon og hvor sammenhengende asylhistorien deres var, skriver Forskning.no.

21 prosent av de spurte svarte på nettundersøkelsen, og deltagerne speiler befolkningen i deltagerlandene ganske godt hva gjelder kjønn, alder og utdanningsnivå, men undersøkelsen er ikke nødvendigvis representativ på andre områder.

Flertallet i undersøkelsen handlet i tråd med FNs flyktningkonvensjon ved at de prioriterte asylsøkere med rett til opphold. Men det gjorde ikke deltagerne som favoriserte enkelte livssyn over andre.

Les også:

Første asylsøker til Storskog på nesten ti måneder

Storskog-asylsøker fikk avslag

Ville gi halvparten asyl

Hver deltager ble bedt om å vurdere ti fiktive asylsøkere hver. Undersøkelsen viser at de ville tatt imot om lag halvparten av disse.

Om flyktningen hadde jobbet i hjemlandet, økte det sjansen for at europeerne vil gi vedkommende opphold. Dette gjaldt særlig asylsøkere som hadde hatt jobber som krever høy utdanning.

Også humanitære forhold, som for eksempel om flyktningen har blitt torturert, økte sannsynligheten for at deltagerne ville gi opphold. Men dette gjaldt ikke i like stor grad dersom søkeren var eldre eller tilhørte en annen sårbar gruppe.

Forskerne bak studien mener folkeopinionen er viktig å være klar over.

– Disse preferansene er lignende uavhengig av deltagernes alder, utdannelse, inntekt og politiske ideologi, i tillegg til at det er samsvar mellom de ulike landene i undersøkelsen, skriver de i Science.

Les også: 95 prosent færre asylsøkere til Norge