Stöckl forsvarer Høgmo-lønn

Alexander Stöckl mener en jobb som landslagssjef er utsatt. Les mer Lukk

Hoppsjef Alexander Stöckl sier det er en ensom jobb å være landslagssjef, men at kritikk er en del av jobben.

I høst har alle hatt en mening om Per-Mathias Høgmo, som etter en elendig kvalikhøst måtte fratre som landslagssjef for herrelandslaget – riktignok med etterlønn på ca. 4 millioner kroner.

– Det at man får kritikk som trener er noe som er helt naturlig når det går dårlig. Det er en risiko man tar når man skriver under kontrakt. Går det dårlig, finnes det mange kritikere. Da finnes det plutselig 100.000 hopptrenere, mens det i fotball kanskje finnes 4 millioner trenere. Da er det enda verre. Derfor skjønner jeg at lønna er mye høyere. Det står i henhold til det de må gå igjennom når det går dårlig, mener Stöckl.

Fotball er verre

Samtidig har østerrikeren valgt en helt annen tilnærming til omgivelsene. Stöckl er «alltid» tilgjengelig og vil heller svare på spørsmål, enn å la kritikere slippe til uten motsvar – som ofte var medienes grep siden Høgmo så sjelden var tilgjengelig for å svare på spørsmål.

– Det er en ensom jobb. Når du står øverst, kan det være ganske ensomt. Til sjuende og sist, går ting dårlig, er det du som svare på det. Går ting bra, må du også svare på det. Da får du de positive tilbakemeldingene. Da er det viktig at man deler ansvaret båden år det går bra og når det går dårlig, mener suksesstreneren.

Denne uken innleder hopperne verdenscupsesongen. Stöckl har mer eller mindre vært forskånet fra kritikk Han mener litt av problemet er at omgivelsene, som gjerne kaster seg utpå i sosiale medier, vet altfor lite om det som faktisk skjer på innsiden.

Per-Mathias Høgmo hadde lønn på rundt 4 millioner kroner, men det mener Alexander Stöckl en «utsatt» landslagssjef fortjener. Les mer Lukk

– De sitter med altfor lite informasjon. Det er ingen rundt som vet hva som skjer rundt et lag. Spesielt i fotball, som er mye mer komplekst enn hopp. Du må kjempe med et helt lag, en tropp på 24-25 spillere. Du må koordinere 25 stykker til å gjøre noe stort, det er faen meg vanskelig. I hopp har du fem-seks, kanskje sju utøvere, mens en fotballtrener skal få laget til å spille sammen som et orkester. Folk har formeninger om i hvilken posisjon en spiller skal være.

– Jeg synes ikke det er en belastning at folk mener noe. Dersom det er mange som klager på dårlige resultater, er de i det minste interessert – perfekt, ler hoppsjefen.

Ingen Forren-frykt

– Kunne dere i hopp risikert samme utspill som Vegard Forren gjorde foran en viktig VM-kvalkamp?

– Det er jeg usikker på om kunne skjedd her. En hopper trenger ikke en lagkompis for å gjøre det bra. Det er ikke lagspill i jobb, så situasjonen er helt annerledes. Men selvfølgelig kan en utøver angripe en avgjørelse av en trener. Det kan skje. Jeg kan bare argumentere hvorfor jeg ikke tok med den ene, men tok med den andre. Jeg føler vi behandler våre utøvere med respekt og ydmykhet, og da får vi det samme tilbake. Jeg bruker mest tid etter en avgjørelse med en utøver som ikke er med. Det er han jeg må bruke tid med. Jeg må ikke bruke tid med dem som er med i VM, for dem er glad for å være med. Du må bruke mest tid på dem som ikke er med.

– Frykter du et uheldig utspill i en sesong med mange hopphøydepunkter, der flere vil måtte bli skuffet etter laguttak?

– Jeg skjønner hvor du vil hen. Jeg kan kanskje frykte at det kommer på et vanskelig tidspunkt, hvor timingen blir feil av en emosjonell reaksjon på et laguttak. Den kan være dårlig med tanke på prestasjonen i resten av gruppa.