Emil Iversen: – Jeg ble nok mer eller mindre født i en pulk

Johannes Høsflot Klæbo og Emil Iversen først inn i bakken i forbindelse med treningsøkt for langrennsherrene på Birkebeineren Skistadion på Lillehammer i forkant av VM. Foto: Geir Olsen / NTB. Les mer Lukk

Når Emil Iversen (29) entrer VM-arenaen i Oberstdorf torsdag er det i visshet om at det er mange som har bidratt på veien. Ikke minst ham selv.

Historien om Emil Iversens vei til verdenstoppen i langrenn er like klassisk som sprintdistansen som står på programmet i den varme VM-byen.

Han er klar på hvem som har æren for at han endte opp med langrenn som hovedidrett.

– Det var på grunn av min mor og far som var glad i ski, og da ble det ski. Det var kanskje ikke fra dag én, men jeg var nok kjapt ute i pulken. Jeg var nok ikke født med ski på beina, men det er nok ikke langt unna at jeg er født i en pulk.

Foreldrene er Ole Morten Iversen og Unni Hovdal Iversen, førstnevnte er landslagstrener for Norges kvinnelag.

– Hva betyr det at du er oppvokst i en skiinteressert familie og i et skiinteressert miljø i Meråker?

– Det betyr alt. Det er det ingen tvil om. Det er foreldrene mine som er primus motorer for at jeg er blitt langrennsløper, og jeg er takknemlig for den barndommen jeg fikk. Jeg ble vel nesten 20 år før jeg fikk lov til å kjøpe meg Playstation. Det var aldri noen tvang til å drive med langrenn, men det var nok litt tvang til å ikke sitte bare inne og drikke brus. Det var ski- og teltturer, og jeg var veldig aktiv. Jeg var glad at ikke iPaden var oppfunnet da jeg var mindre, sier Iversen da NTB fikk snakke med under årets precamp til ski-VM på Sjusjøen.

29-åringen sier at han er glad for at han ikke vokste opp senere enn han gjorde.

– Vi var ute og lekte hele tiden. Jeg var kanskje en litt lat skiløper, men jeg var en veldig lite lat unge. Vi holdt på hele tiden, bygde hytter, hoppet, railet, spilte fotball, ringstikk, trampoline. Det gikk i ett hele tiden. Det er jeg veldig glad for, for det var på håret at jeg ble skiløper. Jeg trengte absolutt de timene med aktivitet jeg fikk. Jeg kunne ikke ha vært uten en eneste en av dem, sier han.

Treg start

Det er en velkjent historie at det tok tid før Emil Iversen fikk ordentlig fart på skiene. Som ung tenåringen var det langt opp til de beste. Men Norges VM-håp er av den seige typen. Han er ikke den som gir seg med det første.

– Det er ingen selvfølge at jeg står her. Det er mange som har bidratt til at jeg fikk sunne verdier, foreldrene min, klubben, min mormor og morfar som var bønder. Det var ingen høy champagneføring der da jeg var der på ferie. Det var en jobb som måtte gjøres. Det er mange som skal ha en takk. Det er høy arbeidsmoral som har smittet over.

– Du måtte ha hatt en brukbar innsatsvilje du også siden du ikke ga opp etter mediokre resultater på blant annet hovedlandsrenn?

– Ja. En av mine styrker er nok innsatsen. Jeg har stått på og gjort mitt beste. Det lærte jeg meg tidlig. Hvis jeg var på gården til onkelen min John Ola Hovdal var det om å gjøre at arbeidet det ble gjort godt og effektivt, for tid er penger, det må skje ting. Du kan ikke stå for lenge og fintenke med skittskrapen. Det er det samme jeg har tatt med meg inn i langrenn, du må gjøre det bra og effektivt.

Senest sist vår var Emil Iversen på ferie hos onkelen. Da rykket han tilbake til tiden som avløser da han var 16 år. Det var våronn og mye som skulle gjøres.

– Det var ikke noe verdensmesterbehandling, og det var veldig herlig. Jeg er glad i arbeid og trives godt med det. Jeg er spent på etter karrieren, men tror det skal være noen artige ting å finne på som jeg kan jobbe med.

No or never?

Emil Iversen har hatt en variabel mesterskapskarriere. Han har vært svært bra i lagsprint og stafetter, men har ikke fått det til like bra individuelt.

Denne sesongen har han fått til en oppladning som han har savnet. Han har fått gjort mye som han ville. Blant annet sto han over Tour de Ski og unngikk å bli syk i etterkant.

– Det er «no or never». Det er et OL til neste år. Jeg har ingen ting å skylde på om det skjærer seg i VM. Jeg gleder meg veldig og tror at det kan være et mesterskap som passer meg bra, men jeg vet også at det er mye som skal for klaffe for at det skal gå bra. Men jeg har troen, gleder meg veldig og tror at det er et år som kan passe meg bra. Om det blir medaljer er ikke sikkert. Det er nok den beste muligheten hittil i karrieren, men jeg skal uansett ikke legge opp.

NB: Det var i Oberstdorf at Emil Iversen debuterte med sin første verdenscupseier tilbake i 2016.