– Byrådet tar fotballbanene fra tusener av Oslo-unger
SORT FOTBALL: Gummigranulat i kunstgress kan samles opp og lukkes inne, sier Fotball-Norge. Slett ikke, mener det rødgrønne byrådet i Oslo. Les mer Lukk
– MDG fremstår som et fotballfiendtlig parti, sier Roar Eilertsen, leder av anleggskomiteen i Oslo fotballkrets til ABC Nyheter.
– Og for oss er det overraskende og skuffende at Ap lot seg presse til dette av MDG, sier Eilertsen om et vedtak Byrådet nå gjennomfører, som vil gi skrikende mangel på kunstgressbaner til tusener av fotballglade jenter og gutter i hovedstaden.
Dette har skjedd:
Hvert år bevilger Oslo bystyre penger til å rehabilitere sju-åtte kunstgressbaner, så også i behandlingen av budsjettet for 2020.
Men så besluttet byrådspartiene MDG, SV og Ap å gjennomføre en passus i sin byrådserklæring foran valget i 2019:
Ingen kunstgressbaner med gummigranulat skal rehabiliteres før de kan få alternativt, plastfritt dekke.
Det kan ta sin tid.
Ingen alternativer så langt er fullgode, sier Fotballforbundet. I mellomtida blir nedslitte baner farlige å spille på.
Og, framholder Eilertsen, nettopp rehabilitering av baner kan gjøres slik at problemet, avrenning av forurensende granulat, kan løses.
Les mer: Oslos største fotballklubb mangler sju kunstgressbaner – byrådet nekter dem rehabilitering
– Prekær situasjon
RISTER PÅ HODET: Roar Eilertsen er sjokkert over at Oslo-byrådet med sitt veto gjør at byens barn og unge nå vil miste sårt tiltrengte fotballbaner. Les mer Lukk
Motstanden mot grummigranulat, som er vanlig i kunstgressbaner, skyldes at det inneholder plast, som på avveie forurenser land og vann.
– Mange baner er nå nedslitte og må rehabiliteres. Nå er de farlige i bruk og klubbene må vurdere å stenge dem. Hvis det skal fortsette over tid at nedslitte baner ikke blir rehabilitert, vil tusenvis av unger i Oslo ikke lenger ha baner å spille fotball på, framholder Roar Eilertsen.
Fotballkretsen mener at man nettopp ved å rehabilitere baner samtidig kan bygge kanter og rister som forhindrer avrenning av de utallige små gummikulene inneholdende plast.
«Per i dag finnes det ikke fullverdige alternativ til granulat, noe som gjør
situasjonen særdeles prekær», skriver fotballkretsens anleggskomité i sin protokoll fra et møte i januar i år.
– Det samme har vi spilt inn for samtlige partier i bystyret, og for lederen av samferdsels- og miljøutvalget, MDGs Sirin Stav, uten at de hørte på oss, sier Eilertsen.
Han forteller at fotballkretsen, som formelt sett heter NFF Oslo, hvert år arrangerer et seminar for alle bystyrepartiene om baneforholdene i byen.
– Her har MDG, som leder bystyreutvalget med ansvar for idrettsanlegg, aldri møtt opp, forteller Roar Eilertsen.
Legger plan uten gummigranulat
I byrådet er det Arbeiderpartiets byråd for kultur, idrett og frivillighet Rina Mariann Hansen som er ansvarlig for banespørsmålet.
Hun forklarer stansen i Oslo kommunes rehabilitering av nedslitte kunstgressbaner med byrådserklæringen, som blant annet lover å lage «en plan for å fase ut bruk av gummigranulat på alle kunstgressbaner i Oslo, og stille rehabiliteringsprosjekter i bero frem til planen er vedtatt».
MOT FOTBALLKRETSEN: Byråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil ikke rehabilitere slitte kunstgressbaner i Oslo før kommunen finner et alternativ til grummigranulat. Les mer Lukk
– Jeg jobber med en plan vi skal fremme for byrådet i vårhalvåret. Men det er vanskelig å si når, for mange jobber med coronatiltak. Så får vi se om coronaen gjør at det tar lenger tid, sier byråden til ABC Nyheter.
Baner som har hatt gummigranulat, men som skal rehabiliteres uten, kan vi nå starte opp, forteller hun.
Det dreier seg om to forsøk, ett på Veitvedt og ett Kjelsåsmyra.
– Kan bli helsefarlig
Byrådets plan som kanskje kommer før, kanskje etter sommerferien, vil altså være en plan for rehabilitering uten gummigranulat.
Og der finnes det ifølge Fotballforbundet ingen fullgode alternativer ennå.
Anleggssjef Ole Myhrvold i Norges Fotballforbund forteller til ABC Nyheter at det finnes alternativer til gummigranulat i dag. Men de er ikke gode nok.
– Noen bygger kunstgressbaner uten granulat. For de mindre barna går det greit, for de større går det ikke bra. De får skrubbsår og skader. Noen har byttet klubb faktisk på grunn av slike baner, sier Myhrvold.
Ifølge ham finnes det forskjellige typer organisk granulat. Kork forsvinner etter to-tre år og koster flere hundre tusen. Granulat av sukkerrør klistrer seg til klærne og fungerer ikke når det blir vått.
– Vi syns ikke det er noen vitenskapelig grunn til ikke å kunne skifte ut kunstgress med gummigranulat, så lenge man gjennomfører tiltak som gjør at granulatet ikke forsvinner ut i naturen, men holder seg på banen, mener Myhrvold.
– Hvordan tror du byrådets beslutning vil slå ut for Oslo?
– Det er forhastet. Er banene utslitte og fibrene forsvinner, kan det være helsefarlig for spillerne. Jeg har vært og stengt kunstgressbaner jeg, fordi de er helsefarlige.