Minstestraff for voldtekt bør fjernes, foreslår regjeringen

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) la torsdag fram forslaget om endring i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

Der åpner hun for at domstolene skal stå friere når de skal lande på straff i voldtektssaker.

– Erfaringene fra retten viser at det er store forskjeller fra sak til sak. Vi vil i hovedsak videreføre det generelle straffenivået, men mener dommerne bør ha større mulighet til å benytte straffeskalaen – i både skjerpende og formildende retning, sier Aas-Hansen.

– Vi vil derfor foreslå endringer som gir domstolene større rom for individuelle vurderinger i straffeutmålingen enn det som er situasjonen i dag, sier hun i en pressemelding.

Kritisert fra flere hold

Regjeringen foreslår blant annet å oppheve minstestraffen på fengsel i tre år for voldtekt til samleie. Dette har vært etterspurt, blant annet for å sikre en bedre balanse i straffenivåene mellom ulike seksuallovbrudd.

Minstestraffen har vært tre års fengsel siden 2010, uansett omstendighet og type overgrep. Bakgrunnen for lovendringen den gang var bekymring for at straffenivået var for lavt i voldtektssaker.

Men kritikere av minstestraffen har ment at minstestraffen har vært for unyansert og at den derfor kan bidra til å heve terskelen for å få tiltalte dømt i straffesaker.

Straffelovrådet foreslo i sin utredning å fjerne minstestraffen helt. Flere partier på Stortinget har også tatt til orde for dette, og samme beskjed har også kommet fra fagmiljøer.

– Minstestraffen har gitt oss en konsentrasjon i straffeutmålingen der de grovere sakene kanskje ikke straffes strengt nok, mens de mindre grove kanskje straffes for hardt. Ved å fjerne minstestraffen mener vi det kan bli lettere for domstolene å avsi en rettferdig dom i de mindre alvorlige sakene, har Juristforbundet tidligere skrevet i en kommentar til innretningen i loven.

Bare ja betyr ja

Samtidig vil justisministeren endre loven slik at «bare ja betyr ja». Samtykkeloven innebærer at folk må ha aktiv bekreftelse i ord eller handling før seksuell omgang. Forslaget bygger på en modell som allerede er på plass i nabolandene våre.

– En slik bestemmelse vil tydelig markere samfunnets holdning om at all seksuell omgang skal være basert på frivillighet. Jeg håper det blir en selvfølge for alle at sex bare skal skje når alle parter ønsker det, og at denne loven kan virke forebyggende, sier Aas-Hansen.

I dag rammer voldtektsbestemmelsen primært det å skaffe seg seksuell omgang med vold eller truende atferd, eller ved å ha sex med noen som er ute av stand til å motsette seg det.

Aas-Hansen vil endre loven slik at det innføres et nytt straffealternativ basert på at «nei betyr nei».

– Handlinger hvor gjerningspersonen ikke respekterer en avvisning, er et så alvorlig brudd på en annen persons rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet at de bør kunne straffes med fengsel i inntil 10 år, sier justisministeren.

Skjerper ordlyden om seksuell utnyttelse av barn

Regjeringen vil også endre ordlyden i loven for å styrke barns vern mot seksuell utnyttelse. De vil bytte ut uttrykket «særlig sårbar livssituasjon» med «særlig sårbar situasjon».

– Dette innebærer at mer forbigående tilfeller av sårbarhet vil kunne oppfylle lovens krav, forklarer Aas-Hansen.

Hun mener ordlyden slik loven er i dag, stiller høye krav til hvilke utfordringer barn må ha for at bestemmelsen kommer til anvendelse.