– Ja, det er en strid mellom gærninger på ytre høyre

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Regjeringskrise, maktkamp og lederstrid preger enkelte større partier i norsk politikk, men bråk er det også i sekkeposten «Andre».

For ganske nøyaktig et år siden marsjerte Owe Ingemann Waltherzøe ut av Industri- og Næringspartiet (INP) og etablerte utbryterpartiet Det Norske Industriparti (DNI). Med seg på lasset tok den tidligere INP-lederen med seg partiets Facebook-gruppe, som han raskt døpte om.

I Partiregisteret i Brønnøysund er utbryterpartiet imidlertid registrert som «Partiet DNI» – ikke Det Norske Industriparti (DNI).

Selv om et fåtall av velgerne nok har fått med seg hva som er de helt store forskjellene mellom de to minipartiene, har INP og DNI røket i tottene på hverandre på linje med «People's Front of Judea» og «Judean People's Front» fra filmen «Life of Brian».

Parti som ikke finnes?

I et innlegg i Finansavisen skriver INP-politiker Christian Mikkel Dobloug at «det ikke finnes noe parti du kan stemme på ved stortingsvalget i 2025 som heter Det Norske Industriparti».

Bakgrunnen er en serie annonser som DNI Kristiansand har rykket inn i Finansavisen til støtte for utbryterpartiet. Der står det ordrett:

«DNI (det norsk Industripartiet) stiftet 2024. DNI vil gjenreise Norge i SAMARBEID med Industri og Næringsliv.»

Dette synes INP lite om.

«Det finnes kun ett parti i Norge i dag som benytter ordet "Industri" i partinavnet sitt, og det er Industri- og Næringspartiet (INP). Likevel finnes det enkelte som forsøker å fremstå som oss, blant annet ved å kalle seg Det Norske Industriparti», skriver Dobloug i innlegget, og henviser til energipolitisk talsperson Kjell Erik Eilertsen når Finansavisen ber om en utdypning:

– Det er et parti som heter Partiet DNI, men som i dagligtale kaller seg «Det Norske Industriparti» eller «Industripartiet». Dette er med på å forvirre velgerne, hevder Eilertsen.

– Jeg tror ikke noen skal klare å ta hevd på ordet «industriparti» i Norge, svarer DNI-leder Owe Ingemann Waltherzøe.

DNI er et egennavn. Det kan stå for «demokrati», «næringsliv» og «innovasjon», eller «demokrati», «nærhet» og «inkludering»

– Arbeiderpartiet kaller seg også et industriparti. I partiprogrammet ser du at de vil være det foretrukne industripartiet i Norge, fortsetter han.

– Du skjønner ikke at INP reagerer på navnebruken i annonsene?

– Jeg skjønner ikke hvorfor de reagerer i det hele tatt. Det er barnslig, jeg er overrasket over at de gidder.

– Men skjønner du at folk kan bli forvirret?

– Jaaa, jeg skjønner jo det.

– Er det en baktanke her?

– Nei, absolutt ikke. Vi vil ikke assosieres med INP, det er direkte skadelig for oss. Der er det jo bare krangel og bråk. Vi tar avstand fra det som skjer der, sier Waltherzøe.

DNI-lederen mener dessuten at de to partiene er altfor forskjellige til å sammenblandes, selv om de var ett parti frem til januar i fjor og oppsplittingen tilsynelatende skyldtes personlige konflikter snarere enn politiske.

– Hvor stor er egentlig de politiske forskjellene?

– Den blir større og større for hver dag. INP er per definisjon et borgerlig parti selv om de prøver å fremstå som et sentrumsparti, sier Waltherzøe.

– Så dere er et sentrumsparti?

– Vi er et realpolitisk parti, og så kan du sette oss der du vil. I fordelingspolitikken vil nok mange si at vi er på den sosialdemokratiske aksen.

– Et ordentlig sirkus

Vi stiller Eilertsen i INP det samme spørsmålet:

– Hvor stor er egentlig de politiske forskjellene?

– Jeg har det ikke klart for meg. Jeg kan ikke se at de har noe organ som utvikler politikken videre fra det som var det opprinnelige partiprogrammet, sier han.

– Har Waltherzøe bare tatt med seg partiprogrammet og fortsatt på egen kjøl?

– Såvidt jeg har fått med meg skyldtes oppsplittingen noe som hadde ulmet en god stund – en misnøye med lederstilen.

– Tror du mange oppfatter dette som to gærningpartier der det foregår masse obskure ting?

– Ja, det er klart. Det er ikke rart om folk oppfatter det slik, det kan jo se ut som et ordentlig sirkus noen ganger, sier Eilertsen.

Han hevder INP har tatt grep i mer seriøs retning, og refererer blant annet til en nylig samling på Hamar der partiprogrammet ble strukturert på nytt.

Hva betyr D, N og I?

– Kan det hende at noen oppfatter dette som en strid mellom gærninger på ytre høyre?

– Det er det. Det er absolutt en strid mellom gærninger på ytre høyre, det er derfor vi har startet et nytt parti. Det var synd å splitte opp, men vi var nødt til å gå videre, sier Waltherzøe, og insinuerer dermed at høyreavvikerne ble igjen i INP.

– Er det lurt å splitte opp et slikt parti så begge forblir under sperregrensen?

– Nei, det er ikke lurt. Det burde man tenkt over da man satte i gang de prosessene man gjorde i INP, svarer Waltherzøe.

Også Eilertsen svarer nei på det spørsmålet. Men så til det fundamentale:

– DNI er vel en forkortelse for «Det Norske Industripartiet»?

– Nei, DNI er et egennavn. Det kan stå for «demokrati», «næringsliv» og «innovasjon», eller «demokrati», «nærhet» og «inkludering», som er min favoritt, sier Waltherzøe.

– Så i-en behøver ikke å stå for «industri»?

– Neida, neida. Vi kalte oss det opprinnelig, men vi ønsker ikke å provosere.

– Men i annonsene står det jo «det norsk Industripartiet»?

– Det er en privatperson som har satt inn de annonsene. Han liker å kalle det «Det Norske Industripartiet», og jeg har ikke noe i mot det. At det blir en snakkis rundt navnet er helt topp, sier DNI-lederen.

I Norstats januar-måling for NRK fikk INP en oppslutning på 1,5 prosent. Partiet DNI er ikke stort nok til å dukke opp på målingen, men Waltherzøe hevder oppslutningen ligger rundt 0,3 prosent.

Kjell Erik Eilertsen er tidligere journalist i Finansavisen. Arbeidsforholdet ble avsluttet i 2017.