Høyrepopulistene er på fremmarsj – de er også blant de største motstanderne av klimapolitikk

I flere europeiske land har høyrepopulistiske politikere og partier fått sterkere støtte de siste årene:

• Viktor Orbán har holdt på makten i Ungarn.
• Giorgia Meloni og hennes høyrekoallisjon tok en brakseier i Italia i 2022.
• Det franske partiet Nasjonal samling fikk flest stemmer i det franske valget på ny nasjonalforsamling i sommer, men nådde ikke opp da det gjaldt mandater.
• Britiske Nigel Farage ble ringt og gratulert av Donald Trump da han ble valgt inn i det britiske parlamentet i juli.
• Ytre høyre-partiet AfD ble for første gang størst i en tysk delstat nå i høst

Partiene på ytre høyrefløy gjorde det godt også godt i årets EU-valg. Utviklingen kan by på dårlig nytt for de som ønsker en sterkere klimapolitikk.

De største kritikerne

ABC Nyheter har tatt en prat med seniorforsker Håkon Sælen ved Cicero Senter for Klimaforskning. Han forklarer at det er flere variabler som gjør det mer eller mindre sannsynlig om en person stiller seg negativ til klimapolitikk eller ikke.

Sælen viser til forskning som viser at de som bor i by er mer positive til sterkere klimapolitikk enn de som bor på landet. Folk som er høyere utdannet er gjerne større tilhengere av tiltak enn de som ikke er fullt så høyt utdannet. Variabler som kjønn og alder spiller også en rolle.

Han forklarer at mennesker med høyrepopulistiske holdninger er blant de som er mest kritiske til en sterkere klimapolitikk.

– Det er en av de variablene som har sterkest forklaringskraft på holdninger til klimapolitikk i Norge og flere andre land. Den er faktisk sterkere enn den tradisjonelle høyre-venstre-aksen som som defineres av hvor stor rolle man ønsker staten skal spille i økonomien, sier Sælen.

– På den tradisjonelle aksen er venstresiden mer positiv til klimapolitikk. Det er nok ikke så rart da tiltak gjerne kan skje i form av statlige inngrep i økonomien, påpeker han.

Folket og eliten

Populisme er et samfunnssyn som deler befolkningen inn i kategoriene «folket» og «eliten», hvor førstnevnte blir ansett som de «rene» og sistnevnte som de «korrupte». Populismen finner vi på både til høyre og venstre i politikken, men det som definerer versjonen på høyresiden er innvandringskepsis, eller eksluderende nasjonalisme.

– Det viktigste aspektene i høyrepopulismen er selve populismen og den ekskluderende formen for nasjonalisme. Vi har gjort en del studier som har ført til funn som viser at det er den nasjonalistiske dimensjonen som er sterkest knyttet til motstand mot klimapolitikk, forklarer Sælen.

Det er altså slik at den nasjonalistiske dimensjonen av høyrepopulismen har større betydning for skepsisen enn den populistiske dimensjonen.

Se video: Her forsnakker Harris seg på direkten

– Fenomenet er ekstra sterk i Norge

– Er dette et norsk, europeisk, vestlig eller globalt fenomen?

– En studie som er gjort på tvers av europeiske land viser at det paradoksalt nok er en sterkere kobling mellom nasjonalistiske holdninger og motstand mot klimapolitikk i land der nasjonalistiske holdninger generelt ikke står så sterkt, svarer Sælen.

Koblingen er med andre ord tydeligst i land med mindre nasjonalisme.

– Norge faller i denne kategorien. Fenomenet er ekstra sterkt i Norge, det er faktisk bare i Nederland man ser en sterkere kobling. Generelt er den også sterkere i Vest-Europa enn i Øst-Europa. Koblingen er i tillegg funnet i USA og Australia. Vi snakker om de vestlige demokratiene.