Hvorfor arrangerer Vladimir Putin valg?
Russlands president Vladimir Putin er trolig også president etter valget i mars. Les mer Lukk
15.-17. mars 2024 skal det arrangeres valg i Russland. Med alle reelle konkurrenter feiet av banen, og endring i grunnloven, tyder alle ting på at presidenten i landet også etter valget vil hete Vladimir Putin.
Så hvorfor gidder de å avholde valg?
– Valget er i realiteten en orkestrert forestilling som handler om å styrke det sittende regimet og folks støtte til den såkalte militære spesialoperasjonen i Ukraina, sier professor ved Universitetet i Tromsø (UiT) Kari Aga Myklebost i en pressemelding.
Pressemeldingen er sendt ut i forbindelse med at UiTs forskere torsdag skal holde en panelsamtale om valget i Russland.
Se video: Slik prøver Putin å skremme Nato
Your browser doesn't support HTML5 video.
Viser hvor redd Kreml er
Valget er en slags illusjon av folkeavstemning, ifølge Kari Aga Myklebost. Hun er professor i russisk historie. Les mer Lukk
112 millioner mennesker, inkludert innbyggere fra de russiskokkuperte regionene i Ukraina, har stemmerett ved valget. Det er også forventet at omtrent 65 prosent valgdeltakelse.
De to kandidatene som hadde sjanse til å gi Putin motstand, Jekaterina Duntsova og Boris Nadezjdin, ble begge vraket av valgkommisjonen før jul. Begrunnelsen var uregelmessigheter i underskriftene de trengte.
– At de ikke fikk stille, viser hvor redde Kreml er for reelle motkandidater og særlig de som fronter et antikrigs-budskap, sier Aga Myklebost.
Men å avholde valg er altså ett av virkemidlene regimet bruker for å beholde makten.
Gjennom valget skapes det en forestilling om at Putin har støtte i befolkningen, hevder Tore Nesset, professor i russisk språk. Les mer Lukk
I tillegg til kontroll over militæret og media, regjerer Putin i kraft av en forestilling om legitimitet. Denne får han blant annet gjennom valg.
– I Russland er flerpartisystemet, valgene og de folkevalgte organene kun en fasade. I virkeligheten styres landet av en liten maktelite gjennom mekanismer som er skjult for befolkningen, sier Tore Nesset, professor i russisk språk ved UiT i pressemeldingen.
Uro etter Navalnyjs død
Tre uker før valget murrer det av uro i de største russiske byene.
Dødsfallet til regimekritikeren Aleksej Navalnyj har ført til spontane minnesteder, og store politistyrker har blitt satt inn for å stoppe journalister i å rapportere. Flere hundre er arrestert.
Ingen vet hvordan Navalnyjs siste oppfordring fra fengselet «Protest klokka 12» kommer til å ende. Der ba han alle som skal stemme, om å møte opp i valglokalet klokka 12.
Til tross for uroen er det likevel én ting som er sikkert:
– Putin er ikke avhengig av valget for å styre videre. Det som vil avgjøre hans videre skjebne, er utviklingen ved fronten i Ukraina, sier Aga Myklebost.