Kampen om Nato-toppjobb hardner til
Latvias utenriksminister Krisjanis Karins kjemper for å få toppjobben i Nato. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB Les mer Lukk
Kampen om å ta over jobben til Jens Stoltenberg hardner nå til for alvor.
Hvem som trekker det lengste strået, bør være klart i god tid før Nato-toppmøtet i Washington i juli neste år.
Latvias utenriksminister Krisjanis Karins leverte en flammende søknad da han ankom Natos utenriksministermøte i Brussel tirsdag.
– Klar visjon
Karins er blant de få som åpent har sagt at han gjerne vil ha jobben.
– Den neste generalsekretæren bør ha en klar visjon om Natos framtidige rolle, hvordan alliansen skal utvides, og hvordan Russland kan holdes i tømme, sa Karins.
Flere Nato-land, deriblant Norge, peker derimot på Nederlands avtroppende statsminister Mark Rutte.
– Han er en sterk kandidat, som vi har et veldig godt forhold til, sa utenriksminister Espen Barth Eide til norsk presse i Brussel mandag.
Men han understreket samtidig at Rutte verken kommer fra et nytt medlemsland eller er kvinne, to kriterier som er blitt nevnt som viktige.
– God kandidat
Ifølge nyhetsbyrået AFP har Rutte likevel seilt opp som en klar favoritt.
Den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen mener Rutte er en god kandidat.
– Han er enormt kompetent, sier han.
Også i Frankrike har Rutte sterk støtte.
I USA er det derimot flere i Kongressen som kjemper hardt mot Ruttes kandidatur.
Grunnen er denne: Nederland har aldri greid å få forsvarsbudsjettet over 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). I fjor endte de på 1,58 prosent og til neste år ligger de an til å ende på 1,96 prosent, ifølge nederlandske medier.
Toprosentmålet viktig
Ifølge høytstående diplomatkilder i Nato vil det være «enormt viktig» at den neste generalsekretæren kommer fra et land som har oppnådd toprosentmålet.
På Nato-toppmøtet i Vilnius i sommer ble det enighet om at 2 prosent skulle være et minimum.
Utover Karins og Rutte blir også Estlands statsminister Kaja Kallas nevnt som kandidat til toppjobben i Nato.
Samtidig blir det uttrykt skepsis til at den viktige jobben skal gå til en person fra en tidligere sovjetrepublikk.