Barth Eide om Israels gjengjeldelse: – Naturlig med et rettsoppgjør

FNs generalsekretær António Guterres har blitt en upopulær mann i Israel etter at han tidligere i uken sa han var «dypt bekymret» over det han kategoriserte som «klare brudd på på den internasjonale humanitærretten i Gaza».

Guterres har senere også vært klar på at det grusomme angrepet gjennomført av Hamas 7. oktober på ingen måte kan rettferdiggjøres, men at dette heller ikke kan «rettferdiggjøre kollektiv avstraffelse av det palestinske folk».

Les mer om krigen mellom Israel og Hamas her!

Israels FN-ambassadør Gilad Erdan svarte med å kreve Guterres’ avgang.

For Norges utenriksminister Espen Barth Eide er det ikke like krystallklart.

– Hvordan stiller Norge seg til FNs generalsekretær António Guterres’ uttalelser om krigsforbrytelser i Gaza?

– Jeg registrerte utsagnet som kom fra Israels FN-ambassadør. Det får stå for hans regning. FN og generalsekretæren spiller en avgjørende rolle i håndteringen av denne konflikten, både det politiske og ikke minst for å avhjelpe den humanitære situasjonen, sier Barth Eide til ABC Nyheter.

Se video: Derfor er det krig

Hamas: 7000 palestinere drept

Rundt 1400 sivile israelere ble drept i det grusomme terrorangrepet signert Hamas. Over 200 ble tatt som gisler, og flesteparten av disse er fortsatt i Hamas’ fangenskap inne på Gazastripen.

Den vestlige verden var rask på ballen med å fordømme Hamas og organisasjonens terrorhandlinger, og ga Israel den fulle rett til å forsvare seg i etterkant.

Israel har hittil svart med full blokade av Gaza. Et landområde på størrelse med Hamar, som huser over to millioner mennesker. De fleste av disse kvinner og barn.

Ingen får reise ut av området, og ingen strøm, drivstoff, medisiner, mat eller vann får komme inn.

Israel sender flygeblader og SMS-varsling om evakuering fra områder de planlegger å bombe. Likevel har over 7000 palestinere blitt drept av Israels intensive motangrep, opplyser Hamas. De fleste av disse skal være sivile, og mange av dem barn.

Situasjonen på Gaza beskrives som forferdelig.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Barth Eide: – Vi har vært tydelig overfor Israel

Men å bruke ordet «krigsforbrytelser» er ikke Barth Eide klar for – per nå.

– Norge har vært så tydelige overfor Israel som det går an å være. Man kan ikke ha en full blokade som rammer to millioner mennesker. Vi har vært tydelige på at skal man forsvare seg mot terror, må det skje i tråd med de reglene som gjelder for krig, og skille mellom stridende og sivile, sier utenriksministeren.

– Om en krigsforbrytelse er begått, er et spørsmål for en internasjonal domstol. Alle potensielle krigsforbrytelser må etterforskes. Derfor er det naturlig at man har et rettsoppgjør på det, akkurat som man må ha et rettsoppgjør som omfatter Hamas.

Barth Eide legger til at Norge har bedt om en «humanitær pause», noe stadig flere land har sluttet seg til, som EU, USA, Storbritannia og flere land i regionen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Uenigheter om ordlyd

Ordet «humanitær pause» er valgt med omhu. Ordet «våpenhvile» har vestlige land fortsatt vanskeligheter med å bruke.

Nylig ble et russisk resolusjonsutkast som tok til orde «en umiddelbar, holdbar og fullt respektert humanitær våpenhvile» og «fordømmer all vold og fiendtligheter mot sivile» nedstemt i FNs sikkerhetsråd.

USAs utkast, som tar til orde for «humanitære pauser» slik at nødvendig hjelp kan leveres inn på Gazastripen, men samtidig forsvarer ikke bare Israels, men «alle lands individuelle og kollektive naturlige rett til selvforsvar», ble også nedstemt.

USAs utenriksminister Antony Blinken hevder en våpenhvile nå kun gagner Hamas, mens flere EU-land mener ordet «våpenhvile» griper altfor langt inn i Israels rett til å forsvare seg, ifølge en talsperson for EU.

Utenriksminister Espen Barth Eide svarte aldri på ABC Nyheters spørsmål om Norge mener Israel fortsatt handler innenfor «retten til å forsvare seg».