SSB-forskere stiller spørsmål ved CO2s innvirkning på klimaet på jorden
En innsjø av smeltevann har dannet seg på tungen av Rhône-breen nær Goms i Sveits 13. juni 2023. Et panel fra det sveitsiske vitenskapsakademiet rapporterer om en dramatisk akselerasjon av bresmeltingen i alpelandet, som har mistet 10 % av isvolumet på bare to år etter høy sommervarme og lite snø om vinteren. Illustrasjonsfoto. Les mer Lukk
– Det har undret meg at en sjelden hører nyanser fra ledende klimaforskere, som typisk hevder at klimamodellene og klimaforskingen har etablert utover enhver rimelig tvil at temperaturøkningen i seinere tid skyldes menneskeskapt utslipp av klimagasser. Slik er ikke vitenskapen, og det er ikke slik at resultatene fra klimaforskingen ikke er beheftet med usikkerhet og ikke kan diskuteres. Men dette er nok upopulært å hevde, så jeg regner med at vi får en del motbør, legger han til med et smil, sier seniorforsker John Kristoffer Dagsvik i SSB til Dagbladet.
Se video: Flom rammer Oslo og Viken:
Your browser doesn't support HTML5 video.
Tidlig å konkludere
Denne uken ga Dagsvik og medforfatter Sigmund Hov Moen ut artikkelen «I hvilken grad endrer temperaturnivået seg på grunn av klimagassutslipp?».
Ifølge Moen er formålet med artikkelen å drøfte om det er bevist at deler av temperaturøkningen vi har sett de siste 200 årene skyldes utslipp av klimagasser. Moen forteller at de mener det er for tidlig å konkludere.
SSB påpeker at artikkelen er det som kalles et «diskusjonsnotat». Altså en foreløpig versjon av et forskningsarbeid, som er forløper for en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift.
Notatet tar for seg flere elementer som kan bidra til klimavariasjon, uavhengig av menneskelig aktivitet. Blant de er skydannelse, havstrømmer og havets evne til å absorbere CO2, solens magnetfelt, samt jordens og andre planetenes banevariasjoner.
Dagsvik og Moen antyder at det er kraftige naturlige variabler for klimaendringer etter den lille istid, og at det er utfordrende å fastslå at temperaturøkningen er forårsaket av menneskelige CO2-utslipp. De mener videre at 30-årssyklusene som ofte brukes for å analysere klimaendringer, er for korte.
– Jeg ble svært overrasket da vi fant at en ved hjelp av statistiske metoder ikke kunne forkaste hypotesen om at temperaturene de siste par hundre åra varierer rundt et konstant nivå, sier Dagsvik.
«En guds lykke»
Dagsvik, som avviser betegnelsen «klimaskeptiker», uttrykker overraskelse over manglende diskusjon om usikkerhet og problemstillinger ved klimamodellene i media.
I deres diskusjonsnotat, refererer Dagsvik og Moen til solsykluser og foreslår at jorden kan bevege seg mot en periode med lavere solaktivitet og en mulig global temperaturnedgang på 1 grad Celsius fra tidlig i 2030-årene.
På spørsmål om de ikke advarer om en liten istid er på vei, svarer Moen at det må de se nærmere på, men han sier det er viktig å få i gang en debatt som ikke baserer seg på at begge partene er religiøse.
Samtidig sier Moen at for han var det «en guds lykke» at SSB valgte å publisere artikkelen. Ifølge han har de strevd mye med å bli hørt.