Netanyahu gjør comeback med ekstrem høyreregjering
Benjamin Netanyahu i Knesset der han presenterte sin sjette regjering. Netanyahu er fra før den lengstsittende israelske statsministeren i landets historie. Les mer Lukk
Netanyahus koalisjonspartnere har varslet dramatiske endringer i israelsk politikk. Resultat kan bli at store deler av Israels befolkning fremmedgjøres, at konfliktnivået med palestinerne øker ytterligere og at Israel havner på kollisjonskurs med noen av sine nærmeste allierte i USA.
Fakta om Benjamin Netanyahu
* Født i Tel Aviv 21. oktober 1949.
* Israels FN-ambassadør fra 1984 til 1988, da han ble valgt inn i Knesset for høyrepartiet Likud.
* Partileder for Likud fra 1993 til 1999.
* Statsminister fra 1996 til 1999.
* Utenriksminister fra 2002 til 2003.
* Finansminister fra 2003 til 2005, men forlot regjeringen i protest mot Ariel Sharons tilbaketrekning fra Gazastripen.
* Ble samme år igjen leder i Likud etter at Sharon brøt ut og dannet sentrumspartiet Kadima.
* Statsminister fra 2009 til 2021, da han ikke lyktes med å samle nok støtte til en ny koalisjonsregjering.
* I 2019 tok Israels riksadvokat ut tiltale mot ham for tillitsbrudd, bedrageri og for å ha tatt imot bestikkelser. Strafferammen er på over ti års fengsel.
* Korrupsjonssaken mot ham er siden utsatt i flere omganger.
* Netanyahus Likud-parti ble størst i valget 1. november, og med støtte fra ytterliggående høyrenasjonalister og ultraortodokse har han nå 64 av de 120 representantene i Knesset i ryggen.
* 13. november ba Israels president Isaac Herzog ham om å danne ny regjering.
* 29. desember presenterte Netanyahu det som av kommentatorer beskrives som den mest ytterliggående høyreregjeringen i Israels historie.
* Den nye regjeringen har varslet omfattende politiske endringer og en svekkelse av rettssystemet som ifølge eksperter kan føre til at rettssaken mot Netanyahu stoppes.
– Dette er den mest ekstreme regjeringen som Israel noensinne har hatt, sier professor Hilde Henriksen Waage til NRK.
73 år gamle Netanyahus nye regjering har lovet å utvide bosetningene på den okkuperte palestinske Vestbredden. Den vil også øke de allerede store subsidiene til ultraortodokse og presse gjennom store reformer som kan svekke Israels demokratiske institusjoner.
Korrupsjonstiltalt
Netanyahu ble i 2019 tiltalt for korrupsjon, men han avviser anklagene og rettssaken er utsatt en rekke ganger. Etter halvannet år i opposisjon skal han nå lede sin sjette regjering, takket være ultranasjonalistiske og ultraortodokse allierte.
Han har ifølge analytikere gitt store innrømmelser til det ekstreme høyre i håp om å få juridisk immunitet og begrave korrupsjonstiltalen.
– Alternativene hans var nesten å bli statsminister eller havne i fengsel. Og for å kunne styre Israel, har han med seg ekstreme partier på ytterste, ytterste høyre fløy, sier Henriksen Waage.
Regjeringen er ifølge statsviter Denis Charbit et resultat av Netanyahus politiske svekkelse og rettssaken mot ham.
– Og det faktum at vi har en ny politisk familie bestående av den revolusjonære høyresiden, som vi aldri har sett med en slik styrke i Israel, sier Charbit til nyhetsbyrået AFP.
Ultranasjonalistiske bosettere
Den nye regjeringen har 64 av de 120 plassene i nasjonalforsamlingen Knesset. Halvparten av dem tilhører Likud. Den andre halvparten er fordelt på et ytterliggående, religiøst parti som domineres av ultranasjonalistiske bosettere på Vestbredden, samt to ultraortodokse partier.
Benjamin Netanyahu sammen med avtroppende statsminister Yair Lapid (i midten) og Bezalel Smotrich, bosetteren fra partiet Religiøs sionisme som er utnevnt til finansminister og i tillegg får en nyopprettet ministerpost i regjeringen. Les mer Lukk
– Det er veldig ekstreme politikere, sier Midtøsten-forsker Anders Persson til nyhetsbyrået TT.
Utvidede bosetninger står høyt på den nye regjeringens agenda. Ifølge koalisjonsavtalen skal en rekke bosetninger som også strider mot israelsk lov, legaliseres, og okkupert land skal annekteres.
Advarsler fra Norge og USA
Israels sterke allierte USA har alt advart den nye regjeringen mot «handlinger som undergraver muligheten for en tostatsløsning». Utenriksminister Antony Blinken sier USA vil motsette seg utvidelse av bosetningene og ethvert forsøk på å annektere Vestbredden. Også Norge reagerer på planene.
– Dersom den innkommende regjeringen i Israel går inn for ytterligere utvidelser av bosetningene, innebærer det nye skritt i retning av en situasjon på bakken der det i praksis er én stat, og manglende selvbestemmelse, demokrati og rettigheter for palestinerne, uttaler utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB.
– Vi aksepterer ikke de ulovlige bosetningene, og okkupasjonen må opphøre. Vi vil fremføre dette budskapet til den nye regjeringen i Israel, lover hun.
Demonstranter med masker under en demonstrasjon utenfor Knesset da Benjamin Netanyahu presenterte sin nye koalisjonsregjering. Regjeringen har varslet politiske endringer som kan skape rystelser både i Israel og ellers i regionen. Les mer Lukk
Hauk i forsvarsdepartementet
Ytre høyreregjeringen tiltrer etter et år som har vært et av de voldeligste årene på Vestbredden på nærmere 20 år.
Et nøkkelspørsmål er hvordan den nye regjeringen kommer til å håndtere okkupasjonen. Fremfor alt gjelder Itamar Ben-Gvir, ny minister for nasjonal sikkerhet, og Bezalel Smotrich, som begge selv er bosettere.
Sistnevnte blir finansminister, samtidig som han får tildelt en nyopprettet ministerpost i forsvarsdepartementet med ansvar for sivile saker på den okkuperte Vestbredden. Israels egen forsvarssjef har overfor Netanyahu uttrykt bekymring rundt beslutningen.
Lhbtq-fiendtlige
Smotrich og hans radikale blokk har gjennom årene blant annet tatt til orde for en full annektering av Vestbredden, utvisning av «illojale arabere» og at israelske soldater må skyte palestinere som kaster stein. Både Smotrich og Ben-Gvir er dessuten motstandere av lhbtq-personers rettigheter.
Demonstranter møtte opp utenfor Knesset da Benjamin Netanyahu presenterte sin nye regjering torsdag. Blant statsrådene er flere motstandere av lhbtq-personers rettigheter. Les mer Lukk
– Det finnes ingen ende på historiske rasistiske uttalelser fra både Smotrich og Ben-Gvir – så det gir stor bekymring på en rekke områder, sier Persson, som er statsviter ved Linnéuniversitetet.
Økt støtte til vold
Netanyahu selv avfeier advarsler fra opposisjonen om at Israels demokrati står i fare.
– Til opposisjonen: Å tape valg er ikke slutten på demokratiet, det er selve essensen i demokratiet, sa han i Knesset torsdag.
Samtidig er den palestinske støtten til voldshandlinger mot Israel høyere enn på mange år. 72 prosent av palestinerne vil se flere væpnede grupper som kjemper mot Israel på Vestbredden, ifølge en meningsmåling fra palestinske PCPSR. Persson frykter en ytterligere opptrapping i konflikten.
– Hvis man legger sammen det høye voldsnivået med den palestinske støtten til væpnet motstand, pluss den nye israelske regjeringen med sterke ekstreme innslag, så har man et heksebrygg, sier han.