Kommuner mener den foreslåtte «Ukraina-loven» er naiv

De siste månedene har Norge tatt imot mange ukrainske flyktninger, men lovforslaget for å håndtere flyktningene får krass kritikk av kommunene. Les mer Lukk

Flere kommuner advarer regjeringen mot å lempe på språkkrav for ukrainske flyktninger i nytt lovforslag.

Regjeringens foreslåtte lovendringer omfatter en rekke områder, inkludert integreringsloven, og er ment for å håndtere strømmen av ukrainske flyktninger.

– Om dette vedtas, vil ordningen med å bosette, kvalifisere og integrere flyktninger bli vesentlig dårligere, skriver Levanger kommune i sitt høringssvar, gjengitt av avisa Kommunal Rapport.

Til sammen har 26 kommuner, og KS, uttalt seg om lovforslaget som ble sendt på høring med en uke som svarfrist.

Ifølge Kommunal Rapport er flest av dem opptatt av forslaget om å endre plikten og retten til norskopplæring.

I dag har flyktninger som kommer til Norge, rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det skal de få senest tre måneder etter ankomst til Norge.

Alternativene regjeringen foreslår, går ut på at flyktninger skal ha rett og plikt til opplæring først tolv måneder etter ankomst, eller at opplæringen ikke lenger skal være en plikt, bare en rett, og utvides fra tre til seks måneder etter ankomst.

Mange kommuner mener regjeringen er naiv i sine forventninger om hvor fort ukrainerne vil klare å komme i jobb i Norge.

– Man risikerer å skape et A- og et B-lag blant flyktningene, og det er kommunene som vil sitte igjen med konsekvensene, blant annet av mangelfull kartlegging og opplæring, samt langvarige stønader, skriver Porsgrunn kommune.