Støre la fram Ukraina-plan: – Krisen kan sette oss på en historisk prøve

– Vi vet at denne krisen kan sette oss på en historisk prøve, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han fredag redegjorde for Stortinget om krigen i Ukraina.

Han varslet flere grep for å håndtere krisen. Blant annet foreslår regjeringen å bevilge 3,5 milliarder kroner ekstra for å styrke Forsvaret og sivil beredskap i år.

– Dette er nødvendige tiltak fordi vi står overfor et mer uforutsigbart og aggressivt russisk regime, sier Støre.

Han sa at regjeringen legger opp til økt aktivitet i Sjøforsvaret, Hæren og Heimevernet.

– I tillegg skal vi øke beredskapen og utholdenheten til Forsvaret ved innkjøp av materiell, ammunisjon og reservedeler, sa Støre.

Beredskap for 100.000 flyktninger

Statsministeren understrekte også at flyktningstrømmen fra Ukraina vil utfordre Norge.

– Normalt bosetter vi rundt 5000 flyktninger i året. Nå er anslaget at vi kan få 7–8 ganger flere flyktninger på ett år, sa Støre.

Regjeringen har allerede varslet at de vil hente 2.500 flyktninger fra Moldova til Norge og 550 ukrainere med behov for sykehusbehandling og deres pårørende.

Støre sa at regjeringen jobber med beredskap for å kunne håndtere 100.000 flyktninger.

UDIs planleggingsscenario er at det vil komme 30.000 ukrainske flyktninger til Norge i 2022.

– Vi jobber med tiltak og tilpasninger for å håndtere de utfordringene vi allerede nå ser kommer med anslaget på 35 000. Vi jobber også med beredskapstiltak for å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100 000 flyktninger, sa Støre.

Norge er Natos øyne og ører i nord

Statsministeren gjorde det klart at krigen også gjør at spenningen øker i Norges nærområder, hvor våre NATO-allierte forventer at vi følger godt med.

– Norge er Natos øyne og ører i nord. Det betyr at vi må være i stand til å følge den russiske aktiviteten enda tettere. Vårt utgangspunkt er godt. Vi kjenner nordområdene og har lang erfaring med operasjoner i nærheten av Russland i nord.

Han påpekte at Russland har sine kjernefysiske ubåter på Kolahalvøya, nær den norske grensen.

– I en tilspisset situasjon som vi er i nå, opplever Russland et behov for å beskytte disse. Det er en tilnærming vi er kjent med og har sett ved tidligere anledninger med økt spenning.

Russland kan bli mer ustabilt

Statsministeren trakk fram at Russland bruker omfattende militær makt mot sivile og sivil infrastruktur, og at det russiske regimet viser få tegn til å følge diplomatiske spor.

Videre la han til at Putin bruker truende retorikk overfor Nato og vestlige land og har hevet beredskapen for sine kjernevåpenstyrker.

Russland lider store militære tap i Ukraina og kan derfor bli mer uforutsigbar og ustabil, mener Støre.

– Økonomien er i fritt fall på grunn av sanksjoner, og på kort sikt kan det gjøre viljen til å ta risikoer større, sa han.

Han mener Norge særlig må forvente digitale angrep og etterretningsaktivitet.

Liten atomrisiko

Ifølge statsministeren har krigføring i nærheten av atomkraftverk Ukraina økt risikoen for uhell og ulykker, men at risikoen er liten for Norge.

– Dersom det skulle skje et utslipp av radioaktivt stoff i Ukraina, vil konsekvensene for Norge være begrenset på grunn av avstanden mellom landene, sa Støre han.

Han sier Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet overvåker situasjonen fortløpende og de har løpende tilgang til målinger fra målestasjoner i Ukraina.

Regjeringens Ukraina-plan innebærer også en støtteordning for norske bedrifter som rammes av sanksjonene mot Russland.

En betydelig del av næringslivet i Øst-Finnmark er avhengig av handel med russiske motparter, sa Støre i sin redegjørelse.

Regjeringen vil i starten av april fremme en tilleggsproposisjon i tråd med forslagene i fredagens redegjørelse.