Ukraina: «Små positive resultater» i møte med Russland
Håpet er at korridorene skal gjøre det mulig å komme seg ut av beleirede ukrainske byer.
Så langt har 1,7 millioner mennesker klart å flykte ut av Ukraina. Men mange andre klarer ikke å komme seg ut av byer som utsettes for dødelige russiske artilleriangrep.
Deres skjebne sto på dagsordenen på det tredje forhandlingsmøtet mellom Ukraina og Russland i Hviterussland mandag.
– Det er en liten positiv utvikling med tanke på å bedre logistikken i de humanitære korridorene, skrev den ukrainske presidentrådgiveren Mykhailo Podoljak på Twitter.
Konkrete krav
Hvilke framskritt han siktet til, er imidlertid uklart. Og den russiske sjefforhandleren Vladimir Medinskij var ikke fornøyd med møtet.
– Men vi håper at vi neste gang kan ta et større steg framover, sa han.
Tidligere på dagen lovet Russland å stanse krigshandlingene umiddelbart hvis Ukraina godtar tre konkrete krav: Nøytralitet må nedfelles i landets grunnlov, Krim-halvøya må anerkjennes som russisk, og utbryterregionene Luhansk og Donetsk må anerkjennes av Ukraina som uavhengige land.
– Og det er det, sa den russiske regjeringstalsmannen Dmitrij Peskov i et intervju med nyhetsbyrået Reuters.
Byrået skriver at Peskovs uttalelse er den mest konkrete så langt om hva Russland vil påtvinge Ukraina.
Ukrainas viseutenriksminister Mykola Tochytskyi, venstre, Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov, andre til venstre, sjefen for den ukrainske folkets tjener-fraksjon Davyd Arakhamia, tredje til venstre, rådgiver for kontorsjefen til presidenten for Ukraina Mykhailo Podoliak, fjerde til venstre, den russiske ambassadøren i Hviterussland Boris Gryzlov, femte til høyre, Leonid Slutsky, leder av den russiske statsdumas komité for internasjonale anliggender, fjerde til høyre, viseforsvarsminister Alexander Fomin, andre til høyre, og viseutenriksminister Andrei Rudenko, delta på de russisk-ukrainske samtalene i Belavezhskaya Pushcha nasjonalpark, nær den polsk-hviterussiske grensen, nordover fra Brest, Hviterussland, torsdag 3. mars 2022. (Maxim Guchek/BelTA Pool Photo via AP) Les mer Lukk
– Ikke akseptabelt
I forkant av mandagens forhandlingsmøte foreslo Russland å opprette humanitære korridorer fra Ukraina til Russland og Hviterussland.
Dette ble imidlertid kontant avvist av ukrainske myndigheter.
– Dette er ikke et akseptabelt alternativ. Sivile kommer ikke til å dra til Hviterussland og så ta et fly til Russland, sa visestatsminister Irina Veresjtsjuk.
Natten i forveien var nok en gang uopphørlige russiske angrep fra luft, land og sjø, noe som forsterket den humanitære krisen. Minst 406 sivile er drept og over 801 såret, ifølge FN, som tror det reelle tallet er vesentlig høyere.
Ukrainske myndigheter melder i tillegg at viktig sivil infrastruktur som skoler og sykehus, er rammet i stort omfang. De hevder at over 200 skoler og over 30 sykehus er truffet av bomber.
– De er monstre
Ukrainere flykter mandag via en improvisert rute under en ødelagt bro utenfor Irpin nær Kyiv. Foto: Efrem Lukatskyj / AP / NTB Les mer Lukk
Nyhetsbyrået AFPs korrespondenter så tusenvis av sivile flykte via en uoffisiell humanitær korridor i Irpin, et av fire distrikter rundt Kyiv der det ifølge hovedstadens ordfører Vitalij Klitsjko mandag formiddag pågikk harde kamper.
– Med ekstremt raseri tilintetgjør fienden Bucha, Hostomel, Vorzel og Irpin. De dreper sivile med vilje, sa han.
Barn og eldre ble båret ut på tepper som ble brukt som bårer langs korridoren, som strekker seg over en midlertidig bro og en enkel sti som er sikret av den ukrainske hæren og frivillige.
Desperate mennesker satte igjen barnevogner og tunge kofferter for å sikre seg at de kom med på bussene ut av krigssonen. Dagen før ble en familie på to voksne og to barn drept i et granatangrep idet de forsøkte å flykte fra det krigsherjede området. Scenene vekket avsky rundt om i verden.
– De er monstre. Irpin er i krig, Irpin har ikke overgitt seg, skrev ordfører Oleksandr Markusjyn på meldingsappen Telegram.
En familie som lyktes i å komme seg ut av byen Mariupol, der det også har vært harde kamper, beskriver en knalltøff ferd ut av Ukraina uten varme og elektrisitet og økende mangel på mat og vann.
– Langs veien så vi lik overalt, russere og ukrainere. Vi så at folk var begravet i kjellerne sine, sa de til AFP.
Pro-russiske tropper i uniformer uten signalement kjører stridsvogner under konflikten mellom Ukraina og Russland i utkanten av den separatistkontrollerte byen Donetsk, Ukraina 5. mars 2022. REUTERS/Alexander Ermochenko Les mer Lukk
Ordfører drept
Det var ingen tegn til at den russiske offensiven minket i styrke natt til mandag. Flyalarmen runget over flere ukrainske byer, og den intensive bombingen av Kharkiv fortsatte.
– Fienden konsentrerer sin offensive operasjon mot Ukraina og fokuserer på å omringe Kyiv, Kharkiv, Tsjernihiv, Sumy og Mykolayiv, heter det i en uttalelse fra det ukrainske militæret.
Kamper var det også i Hostomel, der ordfører Juri Ilitsj Prylpko ble skutt og drept mens han delte ut brød til de sultne og medisiner til de syke, ifølge lokale myndigheter. To andre ble drept sammen med ham. Hostomel ligger nordvest for Kyiv og huser den strategisk viktige militærflyplassen Antonov.
Ni døde ble også funnet ved en annen, sivil flyplass i Vinnytsia, som ble bombet i stykker av russerne søndag.
På den annen side melder Ukraina å ha tatt tilbake nøkkelbyen Tsjuguiv i Kharkiv-regionen etter et motangrep.
Samtaler i Tyrkia
Russland nektet å delta da FNs øverste domstol i Haag mandag skulle diskutere det ukrainske kravet om umiddelbar stans i kamphandlingene.
De sa seg imidlertid villige til å møte Ukraina i Tyrkia, i et trilateralt møte mellom den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba, den russiske motparten Sergej Lavrov og den tyrkiske utenriksministeren Mevlut Cavusoglu. Møtet skal finne sted i Antalya torsdag, ifølge tyrkiske myndigheter.
Kina har også sagt seg villig til å gjennomføre «nødvendig» mekling «når det blir nødvendig», men har ennå ikke forpliktet seg til noe.
Avstanden mellom partene er stor. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjentok mandag sine krav om at Vesten boikotter russisk eksport, spesielt olje, samt hindrer russiske fly i å fly over ukrainsk luftrom.
– Hvor mange flere dødsfall og tap vil det ta før man sikrer himmelen over Ukraina, sa han i en videomelding.
En flyforbudssone vil imidlertid innebære at Nato potensielt må skyte ned russiske fly. Flere vestlige land har avvist dette av frykt for eskalering og i verste fall tredje verdenskrig.