Norge vil ha klima på Sikkerhetsrådets bord – møter motstand

I januar er det Norges tur til å ha presidentskapet i FNs sikkerhetsråd. Foto: NTB / AP Les mer Lukk

Tre saker skal løftes fram når Norge overtar presidentklubba i FNs sikkerhetsråd i januar: klima, kvinner og urban krigføring.

Av de tre kan det å få de andre landene i Sikkerhetsrådet med på at det er en sammenheng mellom klimaendringer og konflikt, bli vanskeligst.

– Noen land forteller at når livsgrunnlaget forvitrer, og det ikke er mulig å forsørge familien, så øker oppslutningen om terrorgrupper, og det kan oppstå større konflikter om ressurser, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB.

Norge kjemper nå for at FNs sikkerhetsråd skal si ja til at dette skal bli en del av den systematiske rapporteringen til Rådet.

Klima og sikkerhet er blant de fire temaene Norge har valgt å prioritere i sine to år i Rådet. De tre andre er fredsdiplomati, kvinner, fred og sikkerhet og beskyttelse av sivile.

Stritter imot

Men ikke alle landene rundt bordet er enige i at klima hører hjemme i Sikkerhetsrådet.

– Det er uenighet om hvorvidt klimaendringene er en konfliktdriver, og om dette er noe det skal rapporteres om, sier Huitfeldt, som ikke ønsker å gå mer konkret inn på hvem som er imot.

– Det har vært uenighet mellom landene, er alt hun vil si.

Men etter det NTB erfarer, er det særlig vetomaktene Kina og Russland som stritter imot. Der er holdningen at klimaendringene ikke hører til på Sikkerhetsrådets dagsorden. Punktum.

USA har derimot stilt seg på Norges side.

– Det er litt for tidlig å si hvordan diskusjonen vil utvikle seg, sier Huitfeldt.

Til USA

Både hun og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil ta turen til New York i januar, der de skal lede Sikkerhetsrådet i hver sin uke.

Både utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar turen til New York i januar for å skape blest om Norges presidentskap i FNs sikkerhetsråd. Les mer Lukk

I disse ukene skal de to særlig rette søkelyset mot to av de prioriterte områdene: Huitfeldt skal fokusere på kvinner og sikkerhet, mens Støre skal løfte fram urban krigføring.

– Det er dette vi nå ønsker oppmerksomhet om, sier Huitfeldt.

Stadig flere konflikter utspiller seg nemlig i områder med mange mennesker.

Blant annet har utdanningsinstitusjoner fått lide: Mellom 2015 og 2019 var det over 11.000 dokumenterte angrep mot skoler og universiteter i minst 93 land, opplyser Utenriksdepartementet.

Viktig resolusjon

I slutten av oktober fikk Norge sammen med Niger de andre landene i Sikkerhetsrådet med på å vedta en ny resolusjon om å styrke beskyttelsen av utdanningsinstitusjoner i konfliktsoner. Resolusjonen er den første i sitt slag, og er et viktig skritt, ifølge Huitfeldt.

– En slik resolusjon har en sterk normativ betydning, sier hun.

Det norske presidentskapet kan imidlertid bli mer preget av akutte situasjoner som Tigray i Etiopia, Hviterussland og Afghanistan.

– Det kan jo skje. Og da handler det om å være rede til å løse en akutt konfliktsituasjon. Da mener jeg at det Norge har gjort, i stor grad har vært riktig, nemlig å skape enighet i så stor grad som mulig, slik at Sikkerhetsrådet kan vise handlekraft, sier Huitfeldt.

– Det betyr at vi ikke alltid får gjennomslag for våre primærstandpunkter. Men det viktigste er å få uttalelser som alle kan samle seg bak.