Første valgprognose: Støre kan få drømmeregjeringen sin

Your browser doesn't support HTML5 video.

Her presenteres valgprognosen
Valglokalene er stengt. Her er Valgdirektoratets første tall.

De tre rødgrønne partiene ligger an til å få flertall i Stortinget etter valget, viser Valgdirektoratets prognose. KrF, MDG og Venstre kjemper mot sperregrensen.

Høyre faller til 18,7 prosent, men Ap tikker inn på 26,5 på første prognosen på valgdagen.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, er strålende fornøyd med valgdagsprognosen som viser at det går mot regjeringsskifte.

– Hvis det her holder kvelden ut, så er det jo helt nydelig. Nå har det norske folk snudd ryggen til høyrepolitikken. Nå ligger det an til det vi har gått til valg på, en flertallsregjering med Jonas Gahr Støre som statsminister. Det målet har vi nådd, sier Skjæran til TV 2.

Rødgrønn side får om prognosen blir valgresultatet 104 represntanter på stortinget, mens blå side ender på 64.

Landsoversikt basert på prognose klokken 22.15  

Valgdirektoratets prognose gir klokken 22.15 følgende fordeling mellom partiene.

Ap: 26,12 prosent (48 mandater)

SV: 7,37 prosent (13 mandater)

Rødt: 4,63 prosent (8 mandater)

Sp: 14,02 prosent (28 mandater)

KrF: 3,99 prosent (3 mandater)

MDG: 3,80 prosent (3 mandater)

Venstre: 4,10 prosent (7 mandater)

Høyre: 20,44 prosent (37 mandater)

Frp: 11,81 prosent (21 mandater)

Pasientfokus: 0,27 prosent (1 mandat fra Finnmark)

Dermed kan Jonas Gahr Støre få sin drømmeregjering med Sp og SV.

Forhåndsstemmene inngår prognosen fra Valgdirektoratet som ble kunngjort mandag klokken 21.

Slipper støtte fra Rødt og MDG

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet får sammen 88 av 169 mandater, hvis prognosen står seg.

Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger an til å bli Norges neste statsminister. Les mer Lukk

Det betyr at Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger an til å kunne danne regjering med sine to foretrukne samarbeidspartnere – og slippe å være avhengig av støtte fra Rødt eller Miljøpartiet De Grønne.

Samtidig viser prognosen en nærmest valgkollaps for den borgerlige blokken, som bare ligger an til å få 64 mandater.

Rødt kommer i prognosen over sperregrensen for første gang.

KrF, MDG og Venstre kjemper mot sperregrensen. Men marginene er hårfine, og utfallet er trolig ikke gitt før langt utpå valgkvelden.

Valgseier for Støre

For Arbeiderpartiet ligger prognosen langt høyere enn målingene før valget tydet på.

Med en oppslutning på 26,5 prosent er Ap landets største parti med god margin, og partileder Jonas Gahr Støre ligger nå svært godt an til å bli landets neste statsminister.

– Hva som blir utfallet av valget, får i svar på i kveld. Dersom det blir flertall, har vi vært tydelige på hva som er plan A. Ellers får vi ta det i den rekkefølgen det kommer. Vi vil ta oss god tid til å snakke sammen med de andre partiene, og vi har respekt for at dette ikke er avgjort før det er avgjort, sa Støre på vei inn til Aps valgvake på Youngstorget mandag kveld.

Støre har i valgkampen lagt vekt på at Ap har løftet seg på meningsmålingene det siste halvåret etter en lang periode preget av metoo, personkonflikter og maktkamp i partiet.

Men oppslutningen er også Aps svakeste ved et stortingsvalg siden 2001. Før det må vi helt tilbake til 1924 for å finne et dårligere valgresultat for «ørnen» blant partiene.

Vinden snudde for Vedum

For Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum er prognosen tosidig.

Sp er ifølge prognosen det partiet som går mest fram sammenlignet med valget i 2017.

Men i vinter var Sp i en periode større enn Ap på målingene med en oppslutning på over 20 prosent. Trenden snudde i februar, og i august begynte partiet å falle raskt. Prognosen tyder nå på en oppslutning på 14,7 prosent.

Det vil være Sps beste resultat i et stortingsvalg siden det EU-pregede valget i 1993, men er likevel svakere enn det Sp lå an til for bare få måneder siden.

Kjemper mot sperregrensen

Kristelig Folkeparti ligger ifølge prognosen an til å havne under sperregrensen på 4 prosent. Prognosen tilsier dermed et valgresultat som er det dårligste siden 1936 for partiet, som ble stiftet tre år tidligere.

Årets stortingsvalg er det første med Kjell Ingolf Ropstad som leder – og det første siden partisplittelsen etter det bitre retningsvalget i 2018. Prognosen lå klokka 21 på 3,9 prosent.

Også regjeringspartner og sentrumskamerat Venstre kjemper mot sperregrensen, og vippet rundt 4-tallet på prognosen. Da klokka rundet 21 valgkvelden, lå Guri Melby og hennes folk an til å få rett over 3,5 prosent.

Kollaps for Frp og Høyre

Valgets største tapere i antall stemmer er Fremskrittspartiet og Høyre.

Frp ligger i prognosen på 11,5 prosent, ned 3,7 prosentpoeng fra forrige valg. Høyre ligger på 18,7 prosent, ned 6,4 prosentpoeng.

Etter alt å dømme vil valgresultat dermed bety slutten for Høyre-leder Erna Solbergs åtte år som statsminister.

Høyre slet tungt på målingene allerede i 2020, men fikk et kraftig løft da koronapandemien rammet Norge. Først etter «Sushigate» i vinter, der Solberg til slutt ble dømt til bot for brudd på koronareglene i forbindelse med en middag, snudde trenden.

Frp skiftet for sin del partileder i vinter etter en periode med svake målinger, men løftet som partiet hadde håpet på, uteble.

SV får 7,7 prosent i prognosen og går dermed fram fra 2017-valget.