EU satser stort på energieffektivisering i coronakrisen – Norge gjør lite

Lars Haltbrekken (Sv) reagerer på at det ikke er satt av penger til energieffektivisering av bygg i den grønne omstillingspakken. Les mer Lukk

Mens EU setter energieffektivisering høyt på agendaen for å løse den økonomiske coronakrisen og klimakrisen, er norske krisepakker blottet for støtte til energieffektivisering. – Ganske utrolig, mener SV.

Sist fredag fikk regjeringen flertall i Stortinget for sin grønne omstillingspakke på 3,6 milliarder kroner, takket vært støtte fra Frp. Pengene går blant annet til teknologiutvikling i industrien, utvikling av ny, klimavennlig teknologi, grønn skipsfart, sirkulær økonomi og havvind.

Regjeringen har tidligere fått kritikk fra flere opposisjonspartier og fra klima- og miljøorganisasjoner om at pakken er altfor liten, særlig sett i sammenheng med de store skattelettelsene til petroleumsindustrien.

Den grønne krisepakken får også kritikk for innholdet.

Ingen penger i pakken er satt av til energieffektivisering av bygg. Det får SV til å reagere.

– Det er ganske utrolig. Det er mye energi og penger å spare. Det ville vært et ypperlig klimatiltak for å få ned energibruken. Jeg opplever at regjeringen drar beina etter seg. Hver gang vi har fremmet forslag om økt satsing på energieffektivisering, har regjeringen konsekvent stemt imot, sier SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken, til ABC Nyheter.

SV har blant annet foreslått å bevilge 1 milliard kroner ekstra til Enova i år, øremerket energieffektivisering, oppgradering av eksisterende bygg og installasjon av solceller, men har ikke flertall for forslaget.

– Vi har ambisiøse mål om energieffektivisering, men det mangler på regjeringens vilje å faktisk satse på det. Vi kunne ha frigitt store mengder ren energi, som kunne vært brukt til å fase ut fossil energi, sier Haltbrekken.

FN-sjef: Ikke bruk skattepenger til å redde forurensende næringer

IEA: Et undervurdert klimatiltak

Det internasjonale energibyrået (IEA) mener energieffektivisering er et undervurdert klimatiltak, med stort potensiale for omfattende kutt i klimagassutslipp globalt.

Hvis verden effektiviserer, og bruker mindre strøm og energi på bygninger, transport og industri, vil behovet for ny energi bli lavere. For land som Kina og India kan det fjerne behovet for å bygge nye kullkraftverk. For land som Norge kan det fjerne behovet for å bygge nye vindkraftverk.

– Historiske mønstre viser at effektiviseringstiltak ikke har fått like mye oppmerksomhet som de fortjener. De unike forutsetningene skapt av Covid-19, betyr at dette kan være en mulighet for at energieffektivisering kan nå sitt fulle potensiale, skriver IEA i en fersk rapport med forslag til tiltak for hvordan verden kan takle coronakrisen med grønne løsninger.

I rapporten skisserer IEA hvordan verden kan bruke 3000 milliarder dollar de neste tre årene på grønne omstillingstiltak for å redde verdensøkonomien og planeten samtidig.

En tredjedel av pengene, 1000 milliarder, bør ifølge byrået gå til energieffektivisering av bygninger, transport og industri. Dette vil føre til store utslippskutt. Men det vil også sette millioner av mennesker i arbeid. Og selv om det å gjennomføre energieffektiviserende tiltak koster penger nå, sparer det penger på sikt.

IEA mener energieffektivisering er helt kritisk for at deres plan skal lykkes, og for at de globale utslippene skal gå ned, samtidig som nye arbeidsplasser skapes.

EU har lagt seg på en lignende linje som IEA. Energieffektivisering er ett av tre prioriterte områder som står sentralt i planene for å gjenreise økonomien i Europa etter coronakrisen. EU vil bruke cirka 100 milliarder Euro årlig på energieffektivisering.

Grønne bedrifter etterlyser krisehjelp

Regjeringen har ikke brukt noen økonomiske muskler på energieffektivisering i Norge i møte med coronakrisen. Det til tross for at det er et stort ønske fra energi- og byggebransjen at regjeringen skal legge mer penger på bordet til energieffektivisering for å redde grønne arbeidsplasser.

«Småbedrifter som arbeider med varmepumper, solenergi og energieffektivisering, er glemt av regjeringen i Grønn tiltakspakke. Vi ber Stortinget sikre at Enovas støtteordninger for slike viktige miljøtiltak styrkes», skriver 22 fagforbund, bransje- og miljøorganisasjoner i et brev til Finanskomiteen på Stortinget.

De er ikke fornøyd med størrelsen og innholdet i den grønne omstillingspakken, og ber Norge lære av EU.

«Energieffektivisering, varmepumper, elbillading og solenergi støttes nå i hele Europa. Det er ingen gode grunner til at vi i Norge skal ha dårligere ordninger enn resten av Europa på disse områdene», heter det i brevet.

Aktuelt: Frykter markedet for solceller og varmepumper skal stoppe helt opp

Disse har signert brevet:  
  • Marius Holm, leder, Zero
  • Silje Ask Lundberg, leder, Naturvernforbundet
  • Therese Hugstmyr Woie, leder, Natur og Ungdom
  • Anja Bakken Riise, leder, Framtiden i våre hender
  • Karoline Andaur, leder, WWF Verdens naturfond
  • Christian Eriksen, fagsjef, Bellona
  • Frode Pleym, leder, Greenpeace Norge
  • Bård Folke Fredriksen, adm. dir, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
  • Daniel K. Siraj, konsernsjef, OBOS
  • Morten Andreas Meyer, generalsekretær, Huseierne
  • Jørgen Leegaard, dir. samfunnspolitikk, Byggenæringens Landsforening (BNL)
  • Steinar Krogstad, nestleder, Fellesforbundet
  • Tore Strandskog, dir. næringspolitikk, Nelfo, en landsforening i NHO
  • Jan Olav Andersen, forbundsleder, El og IT Forbundet
  • Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder, Norsk Varmepumpeforening
  • Erik Lorentzen, leder fag og rådgivning, Norsk elbilforening
  • Jøns Sjøgren, adm. dir., Byggevareindustriens Forening
  • Per Øyvind Voie, dir. næringspolitikk, Elektroforeningen
  • Marianne W. Røiseland, adm. dir., Rørentreprenørene Norge
  • Thor Lexow, adm. dir., VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi
  • Trine Kopstad Berentsen, daglig leder, Solenergiklyngen
  • Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen, styreleder, Norsk solenergiforening

Tina Bru: Pakken utelukker ikke energieffektivisering

Selv om den grønne omstillingspakken ikke inneholder midler konkret øremerket for energieffektiviseringtiltak, mener Olje- og energiminister Tina Bru (H) at den heller ikke utelukker energieffektivisering.

– Stortinget har vedtatt en grønn omstillingspakke, herunder to milliarder til Enova allerede i år. Disse pengene skal blant annet forsterke satsingen på teknologiutvikling, og kutte utslipp i sektorer som industri og maritim næring. Både mer energieffektiv teknologi og elektrifisering vil redusere utslipp og bidra til energieffektivitet. Regjeringens pakke for grønn omstilling utelukker derfor ikke energieffektivisering, skriver hun i en e-post til ABC Nyheter.

Aktuelt: Tina Bru vil lyse ut 136 nye oljeblokker

Olje- og energiminister Tina Bru (H).

Statsråden påpeker at Norge allerede har et energisystem som i stor grad er basert på fornybar elektrisitet, og at forutsetningene våre derfor er annerledes enn andre lands.

– Dette er unikt i verdenssammenheng. Begrunnelsen for at vi driver med energieffektivisering blir derfor noe annerledes enn i de fleste andre land i verden, der klimagassutslipp og elektrisitetsforbruk ofte henger tettere sammen.

Bru mener den beste måten å gjøre Norge mer energieffektivt på, er ved å elektrifisere.

– Et av de viktigste klimatiltakene vi har er å elektrifisere sektorer som tradisjonelt sett har brukt fossile energikilder. Dette vil i praksis også medføre energieffektivisering, siden elektriske løsninger som regel er mer energieffektive. Et eksempel på dette er overgangen til elbiler. De bruker om lag en tredjedel av energien til en tradisjonell bil med forbrenningsmotor, og har i tillegg lavere utslipp.

Også i Norge er energieffektivisering viktig i seg selv, ifølge Olje- og energiministeren.

Vedtok mål i 2017 – venter fortsatt på strategi

Det er stort potensiale for å spare energi og penger ved å oppgradere gamle bygg, både næringslivsbygg og boliger. Installering av varmepumper og solceller, etterisolering av vegger og tak, installasjon av LED-belysning, vannbesparende utstyr, og oppgradering av vinduer er tiltak som gjør at strømforbruket og klimagassutslippene i bygg går ned.

Norske bygg bruker i dag rundt 80 TWh i strøm. Tilbake i 2017 vedtok Stortinget at regjeringen skulle legge fram en plan for hvordan man kan spare 10 TWh energi i bygg innen 2030. Planen skulle legges fram i statsbudsjettet for 2018, og inneholde en konkret nedtrappingsplan og en virkemiddelpakke for å nå målet.

Planen har enda ikke kommet. Nylig etterlyste Kontroll- og konstitusjonskomiteen planen i et anmodningsvedtak.

Olje- og energiminister Bru sier regjeringen jobber med en strategi som for rehabilitering i bygg, som vil svare på bestillingen fra Stortinget fra 2017.

– I strategien skal det gis en oversikt over den nasjonale bygningsmassen, det skal identifiseres kostnadseffektive metoder for renovering av bygg. Politikk og virkemidler for å fremme totalrehabilitering skal beskrives. Strategien skal også inneholde perspektiv som kan veilede privatpersoner, byggebransjen og finansinstitusjoner i investeringsbeslutninger. I tillegg skal det gis et overslag over forventet energibesparelser og ringvirkninger, skriver Bru i en e-post.

Det er foreløpig ikke bestemt når strategien skal være klar.

Artikkelen fortsetter under.

Se video: Thunberg langer ut mot norsk olje – Listhaug klar i sitt svar.

Your browser doesn't support HTML5 video.

Thunberg langer ut mot norsk olje – Listhaug er klar i sitt svar Les mer Lukk

Må sterkere virkemidler til for å lykkes

De siste årene har energiforbruket i bygg flatet ut, men det går ikke ned. Det er derfor en lang vei å gå for å redusere energiforbruket i norske bygg med én åttendedel, i tråd med målet Stortinget har vedtatt.

Det er imidlertid mulig å redusere energibruken i bygg med langt mer, med de rette virkemidlene.

Arild Gustavsen er professor i bygningsfysikk ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU. Han sier potensialet for energisparing i norske bygg er betydelig.

– Vi gjorde nylig en analyse av energieffektiviseringspotensialet i bygninger. Analysen viser at vi kan redusere energibruken med 38 TWh fram mot 2050. Dette forutsetter en ambisiøs innfasing av nullutslippsbygg i den norske bygningsmassen. Med en noe mindre ambisiøs innfasing er potensialet på 24 TWh. Innsparingene er mulig selv om bygningsmassens areal øker med omtrent 20 prosent fram mot 2050, har Gustavsen tidligere sagt i et intervju med klimanettstedet Energi og klima.

En slik energieffektivisering av bygningsmassen vil blant annet kunne frigjøre nok elektrisitet til å dekke det økende strømbehovet i transportsektoren når bilparken elektrifiseres.

Gustavsen mener målet om å kutte 10 TWh gjennom energieffektivisering av bygg innen 2030 er ambisiøst, men realistisk.

– Det krever at man oppgraderer bygningskropp, bruker mer energieffektivt utstyr og installerer teknologi for innsamling av fornybar energi på byggene, som solceller og varmepumper. Dette kommer ikke av seg selv, vi har sett at dagens forskrifter bare fører til en utflating av energibruken. Sterkere virkemidler må på plass for å utløse potensiale, sier Gustavsen videre.