«Sossarna» blir nå med på å øke ulikhetene i Sverige - og vil neppe reversere

HELSINKI (ABC Nyheter): Det sier Socialdemokraternas partisekretær Lena Rådström Baastad til ABC Nyheter under årsmøtet til de nordiske arbeiderbevegelsenes nettverk Samak, som ble avsluttet i Finland tirsdag.

– Denne mandatperioden blir en stor utfordring for oss sosialdemokrater. Vi vet allerede nå at den økonomiske politikken i samarbeidet innebærer at de økonomiske kløftene kommer til å øke.

Det sa Baastad til forsamlingen av sentrale parti- og fagforeningsrepresentanter fra Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge, Sverige og Åland.

Uttalelsen kom uka etter at «Sossarna» med statsminister Stefan Löfven i spissen har inngått en omstridt regjeringsavtale med de liberalistiske partiene Centern og Liberalerna. Dermed fortsetter Löfven å regjere sammen med Miljöpartiet de gröna.

– Markedsliberalismen ble i det øyeblikket sosialdemokratisk politikk, kommenterte Daniel Suhonen i den faglige tankesmia Katalys om inngåelsen av regjeringssamarbeidet i Sverige.

Begrenser ikke velferdsprofitten

Hva mer er, de svenske sosialdemokratene tviler på at de klarer å «presse tannpastaen tilbake på tuben» i neste riksdagsperiode.

– Når vi går til valg i 2022 kan vi ikke gå til valg på å tilbakeføre en rekke reformer vi selv har vært med på å gjennomføre, selv om den økonomiske politikken som gjennomføres nå er i strid med vår ideologi, sa partisekretæren og la til:

– Det er provoserende når skattepenger går ut i gevinst til kommersielle selskaper i velferdssektoren.

– Du sa det er provoserende at skattepenger går til profitt til private velferdskonserner. Men dere har jo i regjeringserklæringen slått fast at fortjenesten ikke skal begrenses?

– Vi som parti er fortsatt for at våre skattepenger skal gå til å ansette flere lærere og sykepleiere og forbedre kvaliteten. Men i Sverige finnes det ikke noe flertall for å innføre begrensningen, sier Lena Rådström Baastad til ABC Nyheter.

Hun minner om at partiet i forrige riksdagsperiode forsøkte å få gjennom et vedtak om profittbegrensning.

– Men det fantes, og finnes ingen majoritet i Sveriges Riksdag for det. Den dagen dette forandres i parlamentet, vil vi drive gjennom forandringene, slår hun fast.

– Dette ville vi ikke vært med på

Katalys-leder Suhonen karakteriserer samarbeidsavtalen, som til slutt kom på plass i Sverige, med denne flengende kritikken:

«Av de 73 punktene avtalen inneholdt, var det mange radikale høyrereformer, som Fredrik Reinfeldt sørget for at høyreregjeringen som styrte Sverige fra 2006 til 2014, aldri gjennomførte. Skattekutt for de rike, privatisering av arbeidsformidlingen, husleie overlatt til markedet, ingen krav til kollektive avtaler når bedrifter får statlig støtte, liberalisering i trygdesystemet, tredobling

av RUT-fradraget og en kraftig svekkelse av stillingsvernet – høyremannen Reinfeldt mente dette var å gå altfor langt. Dessuten skal det være fritt fram for profitt i velferden.»

– Er senket selskapsskatt, lavere marginalskatt og arveavgift og andre punkter i tråd med det som også står i regjeringserklæringens punkt 4, at man skal utjevne de økende økonomiske kløftene?

– Det finnes punkter i denne avtalen som vi aldri ville vært med på hvis det hadde vært et annet flertall i Riksdagen. Men vi har fått gjennom at skatteendringer skal skje i form av et grønt skatteskifte, svarer partisekretær Baastad.

– Alternativet er å sette seg i et hjørne

Alternativet om partiene ikke hadde kommet overens etter fire måneders forsøk på å danne regjering, hadde ifølge henne blitt enda enda verre:

– Da hadde vi hatt en høyrekonservativ regjering som hadde senket skattene enda mer og tatt bort all innsats på miljø- og klimaområdet. De hadde drevet Sverige så langt ut på høyrekanten som vi aldri har vært – med støtte av Sverigedemokratene.

– Men Daniel Suhonen i Katalys hevder at Moderaterna aldri har våget å gå så langt til høyre som dere nå gjør?

– Dette er en erklæring der vi skal styrke helsevesenet og arbeidsmarkedet og bryte segregasjonen i samfunnet. Alternativet er at man setter seg i et hjørne og bare vil drive sin egen politikk.

– Vi har ikke engang påbegynt arbeidet. Det er dristig av Suhonen å si det.

Jager de de velgerne på gjerdet?

– Er arbeidsfolk i Sverige mer tjent med Centern og Liberalerna, enn med Sverigedemokraterna?

– Sverigedemokraterna (SD) har en større velgerandel enn dem. Men vi kan ikke likestille SD med noen av de demokratiske partiene. Dels har SD en historie som har sprunget ut av nazismen. Og gang på gang skjer det kritikkverdige ting hos dem. SD har gått veldig langt til høyre i økonomisk politikk.

Ved valget i fjor ble Sverigedemokraterna landets 3. største parti med 17,5 prosent av stemmene. Det er dobbelt så mye som Centern oppnådde, tre ganger så mye som Liberalerna.

25 prosent av LO-medlemmene stemte ifølge SD på partiet.

– Ser du noen risiko for at regjeringskompromisset med liberalistene kan utmatte sosialdemokratenes velgermasse?

– Jeg er overbevist om at velgerne både ser og forstår behovet for samarbeid i svensk politikk. Men det kommer til å bli en stor utfordring for vår organisasjon å holde liv i ideologisk debatt og jobbe med politikkutvikling. Der kan partiet ha en annen innstilling enn regjeringen, sier partisekretær Lena Rådström Baastad.