– Regjeringen tar fiskekvotene fra kystfolket og gir til de finanssterke

– Det går så det suser i norsk fiskeri for tiden. Men hvem tjener de store pengene? Og hvem taper?

Spørsmålet gikk fra SVs Torgeir Knag Fylkesnes til landets ferske fiskeriminister, Harald Tom Nesvik, i Stortingets muntlige spørretime onsdag.

Der ble Nesvik for øvrig svar skyldig på spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) om lokalsamfunnene risikerer at regjeringen vil trekke inn deler av deres verdiskaping i form av en ny grunnrenteskatt.

– De siste årene har vi sett en utvikling hvor retten til å fiske havner på stadig færre hender. Kjøp og salg av fiskekvoter, hvor noen få med god tilgang på kapital kan samle til seg mange rettigheter og store kvantum, mens de mange – folk flest som bor langs kysten – som ikke har tilgang på kapital, ikke har råd til å være med på galoppen, sa Fylkesnes.

Forut for spørretimen fremmet for øvrig Bjørnar Moxnes (Rødt) et forslag i en annen pågående debatt, om å stoppe tvangssammenslåing av fylker.

Svarer med ti rekrutteringskvoter

– Langs hele kysten ser vi nå ungdom som vil inn, men som ikke har råd. Den offentlige retten til å fiske har blitt et kapitalprodukt som koster langt mer enn det å komme seg inn i boligmarkedet, fortsatte Fylkesnes, som ville vite hva statsråden vil gjøre med det.

Store deler av norsk fiskeri fordeles til fartøyene etter kvoter, i et kvotesystem som er til for å sikre at det ikke blir overfiske. Fordelingen av kvoter avgjøres i stadig større grad av høyeste bud.

– Det er viktig at vi sørger for å gi ungdom en fot inn i yrket og at det er tilgjengelige fiskekvoter, forsikret fiskeriminister Nesvik.

– Derfor har regjeringa sørget for å legge ut ti nye rekrutteringskvoter, kunne han slå i bordet med.

Nesvik påpeker at problemstillinga også dreier seg om å sikre seg mot overfiske.

– Eidesen-utvalget har sett på kvotefordelingen mellom flåtegrupper. Vi må ha variasjon, sa han.

Fiskeriministeren varsler at regjeringen vil komme tilbake med oppfølging av Eidesen-utvalget for å få til et bredt forlik i Stortinget.

Les også:Stortinget stanset Per Sandbergs kvoteinstruks

Ti kvoter mot kapitalen?

Torgeir Knag Fylkesnes fnøs av at ti nye rekrutteringskvoter skal være svaret til tusenvis av ungdommer som ønsker seg inn i ryket langs kysten.

– I 2016 vedtok Stortinget at regjeringen skulle komme tilbake med en rekrutteringsstrategi. Ingenting har kommet. Alle ser at pengegaloppen regjeringen har lagt opp til, skviser ut kystfolket, sa SV-politikeren.

– Disse ti kvotene har stor betydning, insisterte Nesvik, som gjentok behovet for å ta vare på fiskeressursene så de kan høstes i mange generasjoner framover.

– Dette handler ikke om ressursgrunnlaget, men om fordelinga av fisken. Der har regjeringen sørget for at de som har tilgang til kapital står først i rekka når kvoter skal fordeles, anklaget Fylkesnes.

Les også: – Fjern trålernes plikter, men ta noe av kvotene deres også

Usikkerhet om ny fiskeriskatt

Senterpartiets Geir Pollestad oppsummerte fra reisen Stortingets næringskomité nylig var på i Møre og Romsdal.

– Der kom fiskerne med en bekymring om også de skal bli utsatt for en ny grunnrenteskatt slik regjeringen har påført bryggeri- og flynæringa nye avgifter. Kan statsråden berolige fiskerne? spurte Pollestad.

– Jeg kan berolige med at undertegnede vil gjøre alt han kan for å sikre gode, forutsigbare, langsiktige rammevilkår, svarte Harald T. Nesvik.

Han spilte ballen tilbake ved å hevde at Senterpartiet selv har vært med på et vedtak om å utrede en grunnrenteskatt for havbruksnæringa.

– Etter fem år med Frp i regjering er det stadig usikkerhet i næringslivet om nye skatter. At en større del av lokal inntjening skal hentes inn til statskassen, fortsatte Pollestad som forlangte en avklaring:

– Vil regjeringen innføre grunnrenteskatt i fiskeriene?

– Det er nedsatt et utvalg som skal vurdere dette, og det er finansministeren som er ansvarlig, var alt fiskeriministeren kunne si om det.