– Alle sier at politikere skal være seg sjøl. Men er de det, så skal de bankes på plass

Per Ditlev-Simonsen. Jan P. Syse. Per-Kristian Foss. Michael Tetzschner. Det er bare noen av de veldig Høyre-aktige høyremenn som har vært leder for partiets største fylkesorganisasjon.

Ingen av dem har røyka hasj på TV, stiftet organisasjonen «kvinner for porno», eller vært anonyme toppbloggere i en årrekke.

Men i dag velger årsmøtet i Oslo Høyre en rørleggerdatter fra Veitvet kalt Heidi Nordby Lunde som sin sjef.

Ikke lenger Høyres maverick?

Heidi Nordby Lunde er ikke bare rabbagast, altså. Etter å ha vært en profilert høyresideblogger og debattant i mange år kom hun på Stortinget i 2013 som fast vara for Ine Marie Eriksen Søreide. I 2017 ble hun valgt inn på fast plass.

Vi møter Heidi Nordby Lunde på morgenkvisten lørdag, for å snakke om hva hun vil med Oslo Høyre. Men først: Hvordan i huleste fikk hun den tillitten? Hun som alltid har vært regnet som høyres litt rebelske kandidat, det amerikanerne elsker å kalle en «maverick»?

– Det kan være to grunner. Enten at Oslo Høyre er desperate. Eller at de er mer inkluderende eller mangfoldige enn man skulle tro.

– Eller kanskje du har blitt kjedelig og streit etter noen år på Stortinget?

– Ja, det kan være et alternativ. Med en gang du tar på deg verv, så vil du begrenses av det.

– Hvordan?

– Nei, i disse metoo-tider, det går på forventninger til oppførsel. Hva og hvordan du seier ting.

Heidi Norby Lunde forteller at den første harde striden hun var oppi da hun ble valgt til Stortinget i 2013 handlet om reservasjonsrett, altså om legene som ville reservere seg mot å utføre abort. Heidi Nordby Lunde var ikke enig med resten av flertallet i partiet sitt i den saken.

– Jeg var vara for en statsråd som satt på bakgrunnen av en enighet jeg ikke var en del av.

– Jeg satt ett år nesten bundet på hender og føtter. Da blir man jo litt skyggeredd, sier hun.

– Alle sier at politikere skal være seg sjøl, men er de det, så skal de bankes på plass.

– Men politikere lever av reaksjoner?

– Det er ikke hvert fall ikke reaksjoner på semantikk vi lever av. Det er det aller kjedeligste med politikken, sier hun.

Oslo: Høyres ustillingsvindu

Men tilbake til å bli leder av Oslo Høyre. Hvorfor vil en kranglefant fra Veitvet det, egentlig?

– Oslo ble kalt Høyres politiske utstillingsvindu. Vi vil ha byen tilbake.

– Hvordan skal dere få det da?

– Realiseringen av Oslos uttrykk er i ferd med å skje. Nå trenger vi et nytt prosjekt. Alle har fått med seg at Høyre er mot eiendomsskatt og for parkering, men hva er vi for?

– Ja, hva er dere for, egentlig?

– Miljø, inkludering, bomiljøer, fellesskap. Sånne ting.

– Miljø? Høyre?

– Hvis vi ikke har den saken, så taper vi valget.

– Pøh.

– Miljø er litt som hygiene: Du vinner ikke valg på det, men du kan tape valg på det. Vi er gode på klima, på å kombinere mennesker og by.

Holder ikke med pinnestoler

Vi drikker vår morrakaffe med utsikt til Rådhuset på denne lørdagen. Derfor faller det seg naturlig å snakke om et av hovedstadens mest profilerte miljøprosjekter, nemlig Bilfritt byliv. Også kjent som fancy møbler der det pleide å være parkeringsplasser. For eksempel nettopp på plassen foran Rådhuset.

– Det er jo egentlig helt sprøtt. Det er ikke derfor jeg meldte meg inn i Høyre, sier hun.

– Se på plassen! Den har potensial til å være et fantastisk rom, men det holder ikke å drøsse pinnestoler og blomsterkasser der.

– Men Høyre tør aldri å gjøre klimatiltak som gjør vondt!

– Poenget til Høyre, og mitt, er at det å bli miljøvennlig trenger ikke å gjøre vondt.

– Ikke?

– Bilindustrien er sett som et klimaproblem, og så plutselig viser det seg at de kan være en del av løsningen. Med Tesla, sier hun.

– Hvis du skal løse klimautfordringene, så må det være lønnsomt, kult og med litt tvang.

Les også: KrFU-leder Twitter-trakassert på Unge Høyre-møte

Denne saken ble først publisert hos Dagsavisen