EU med fastlåst nøkkelspørsmål

Listhaug: Regjeringen støtter en reform som sikrer en jevnere fordeling av asylsøkere i Europa

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) er positiv til en ny EU-reform. Les mer Lukk

EU sliter med å finne en byrdefordeling av migranter og flyktninger som alle landene kan godta. Norge er positive til en reform som gir jevnere fordeling, sier justis- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp). 

Etter full kollaps i det europeiske asylsystemet i 2015 har EU siden den gang jobbet iherdig med å finne felles, europeiske løsninger.

Fortsatt er ingen omfattende enighet på plass.

Nøkkelspørsmålet er Dublin-avtalen og «solidaritetsspørsmålet», ifølge en rapport fra EU-delegasjonen som ABC Nyheter har fått innsyn i.

Og nøkkelspørsmålet er fastlåst, ifølge rapporten.

– Landene står langt fra hverandre. Noen land ønsker så lite ansvar som mulig for ankomsstatene, og sterke forpliktelser for at alle land skal bidra til fellesskapet gjennom for eksempel relokalisering. For andre er det utelukket å ha noen som helst automatikk knyttet til relokalisering, står det i dokumentet fra EU-delegasjonen.

Bakgrunn:Nøkkelspørsmålet EU må løse for å unngå en ny krise

Listhaug: Regjeringen støtter ny reform

Norges regjering, bestående av Venstre, Høyre og Frp, vil »bidra til å forebygge konflikter og behov for migrasjon gjennom sterk internasjonal innsats», heter det i regjeringens plattform.

– Regjeringen støtter europeiske løsninger på asylfeltet, basert på enkle, forutsigbare og effektive rettsregler, og er positive til videre deltakelse i et fremtidig europeisk system for fastsettelse av ansvar for asylsøkere, sier justis- og innvandringsminister Sylvi Listhaug til ABC Nyheter.

– Regjeringen støtter prinsipielt en reform som sikrer en jevnere fordeling av asylsøkere i Europa, og har derfor støttet forslaget til en fordelingsmekanisme i Dublin-forordningen, sier Listhaug.

Norge har vært et landene som har tatt imot flest kvoteflyktninger, og avlastet Italia og Hellas.

Listhaug mener en ny reform må gjøres i sammenheng med at det er kontroll på asylstrømmen til Europa.

– Dette må gjøres i sammenheng med at vi har kontroll på asylstrømmen til Europa, og forhindrer asylshopping hvor asylsøkere velger land ut fra andre hensyn enn hva som er det første trygge landet. Det er ingen grunn til at man skal passere over 10 trygge land før man søker asyl først i Norge, legger hun til.

Listhaug mener det er avgjørende at man ser fremover i tid.

– Dette er ikke et problem som bare oppsto i 2015. Vi må se på alt for å kunne finne de løsningene vi trenger, og det aller viktigste blir å sikre yttergrensene og sørge for at færrest mulig grunnløse asylsøkere kommer til Europa og Norge.

SE VIDEO: Nå vil også Danmark bestemme hvem som skal få komme til landet

Your browser doesn't support HTML5 video.

Nå vil også Danmark bestemme hvem som skal få komme til landet Les mer Lukk

– Må søke asyl i det første landet de kommer til

– Hva mener regjeringen er viktig å få på plass for å finne felles europeiske løsninger?

– Asylsøkere skal søke beskyttelse i det første trygge landet de kommer til. Det er derfor viktig for oss å begrense trykket på Europa, og stoppe asylshoppingen hvor asylsøkere reiser videre fra land til land opp gjennom Europa, svarer Listhaug.

– Hvilke løsninger mener regjeringen er de beste?

– Vi må ha konkrete løsninger for de ulike migrasjonsstrømmene. Blant annet er EUs samarbeid med Tyrkia en god løsning på utfordringene med de store ankomstene over Egeerhavet. Når det gjelder Middelhavet er det mer utfordrende. Regjeringen støtter EUs innsats for å få situasjonen under kontroll og samtidig sørge for en god behandling av migrantene som strander i Nord-Afrika, sier Frp-statsråden.

– Kontrollen og registrering av personer som krysser de andre europeiske yttergrensene er også svært viktig. Norge bidrar med eksperter i regi av Den europeiske kyst- og grensevakten, blant annet i registreringssentrene på viktige ankomststeder for irregulære båtmigranter i sør, sier Listhaug.

Hun mener uansett det viktigste er å få migrasjonen til Europa under kontroll.

– Det er ikke bærekraftig når vi ser at Afrika vil øke med 1,2 milliarder innen 2050 og fortsette det tempoet som har vært de senere årene. Dette krever nye løsninger.

– Har regjeringen nye løsninger og tanker?

– Dette er noe vi vil følge med på hele veien. Som det står i regjeringsplattformen skal vi se videre på blant annet omsorgssenter i hjemlandet og asylsentre utenfor Europa. Noe av det viktigste vi gjør er å sikre retur av utlendinger som har fått avslag, slik at vi får sendt et tydelig signal til de grunnløse asylsøkerne. Dette var mye av grunnen til Afrika-reisen jeg nylig var på, og vi har dette høyt oppe på prioriteringslisten.