EU har provosert Sveits til bristepunktet

– Et slikt maktspill fra EU aksepterer jeg ikke.

Det sa Doris Leuthard som fungerte som president i Sveits fram til nyttår, og nå er regjeringsmedlem, på selveste julaften til avisa Blick.

Nå varsler hun at regjeringen, forbundsrådet, vil revurdere signalene EU har fått om at Sveits, i likhet med Norges EØS-midler, vil betale 1,3 milliarder sveitserfranc (ca. 11 milliarder kroner) over ti år til utvikling av fattige områder i EU.

Leuthard slår fast at Sveits ønsker å fortsette sitt handelsforhold via de bilaterale avtalene landet har, framfor EØS-avtalen som pålegger Norge å automatisk overta alle nye lover for EUs indre marked.

Hun lufter også tanken om en ny folkeavstemning i Sveits om forholdet til EU, som følge av den tilspissede situasjonen.

– EU vil svekke Sveits

Den utløsende årsaken til det sveitsiske raseriet, er et vedtak EU-kommisjonen gjorde 21. desember 2017. I vedtaket aksepteres børsene i Sveits på EUs marked - men kun for ett år.

Selv om de sveitsiske børsene oppfyller EUs standarder, får ikke Sveits, i motsetning til andre land som Australia, Hongkong og USA, tidsubegrenset godkjenning.

Hva som ligger bak, legger EU-kommisjonen ikke skjul på:

De bruker dette som ris bak speilet for å kunne piske også Sveits mer under EUs styring.

– Denne ordningen er begrenset til ett år, og kan utvides forutsatt at det er tilstrekkelig framgang i spørsmålet om et felles, institusjonelt rammeverk, sa EU-kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis i en pressemelding 21. desember.

– Forbundsrådet har også inntrykket at denne avgjørelsen fra EUs side er ment å svekke Sveits sin finansielle sektor, svarer Sveits i sin pressemelding samme dag.

Les også: – Norge og Sveits betaler mer til nordafrikansk fond, enn tre fjerdedeler av EU

EU vil fra bilaterale avtaler til EØS

Sveits og EU har i dag godt over 100 bilaterale avtaler på ulike sektorer, i stedet for den dynamiske EØS-avtalen, som i sin tid ble nedstemt av folket i Sveits.

Sveitsiske politikere har mer sans for nasjonal suverenitet enn stortingsflertallet.

Men EU har i forhandlinger siden 2014 forlangt at også Sveits skal inngå en rammeavtale der de underkaste seg EU-domstolen og strømmen av lovverk fra Brussel. Det har Sveits så langt ikke gått med på, selv om det rapporteres om framgang i samtalene.

Sveits har også hatt en konflikt med EU i spørsmålet om fri flyt av arbeidskraft, der sveitserne i praksis har jenket seg.

Blick har fått kraftige reaksjoner fra en rekke partiledere:

– Sveits er et fritt og suverent land midt i Europa. EU må ikke ensidig svekke vår konkurranseevne uten å vite at de skader seg selv, sier Gerhard Pfister, lederen for Kristendemokratene.

– EU må forlate sin blokade-politikk hvis de er interessert i gode forhold, mener Petra Gössi, som leder Liberalerne.

– Denne avtalen, som EU-kommisjonens president betegnet som en vennskapstraktat, er en kolonial traktat, mener Albert Rösti i Det sveitsiske folkepartiet SVP.