Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen: – Russland tar feil

Frank Bakke-Jensen har vært forsvarsminister i én måned. Allerede har han rukket å feire Norges rådyre F35-fly, møte USAs Jim Mattis og beklage til Tyrkia. Les mer Lukk

– Vi lytter til det Russland sier, men vi mener de tar feil. Norsk basepolitikk ligger fast. Vi bestemte da vi gikk inn i NATO at vi ikke skal ha baser med fremmede styrker på norsk jord. Det har vi ikke, mener forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Siden 20. oktober har forsvarsministeren fått farte rundt. Han har hatt en skikkelig «guttedag» på Ørland og skrytt Norges nyankomne F35-fly opp i skyene, og har allerede rukket å møte USAs forsvarsminister Jim Mattis to ganger. Mindre hyggelig har det nok vært å håndtere NATO-tabben som fortsatt ergrer Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

– Tyrkia er en viktig alliert i NATO, som vi ønsker å opprettholde et godt forhold til, måtte forsvarsministeren beklage etter at en enkeltperson under NATO-øvelse i Stavanger kategoriserte Erdogan og Tyrkia-grunnlegger Atatürk som fiender.

Statsrådsstolen i hjørnet av forsvarsministerens kontor er altså langt fra slitt.

Les også:NATO mener Russland villedet om Zapad-øvelsen

Folk-til-folk samarbeid

Fiskersønnen fra Finnmark har sett verden både med blå hjelm i FN-styrken i Libanon, og som ordfører i en liten kommune nær Russlands grense, før han ble en del av Erna Solbergs regjering. Først som EU-minister, og nå som forsvarsminister.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H)  

Født 8. mars 1965 i Båtsfjord i Finnmark.

Tjenestegjorde i UNIFIL 1990–1991. Tilbake i Norge var han lærer ved Båtsfjord skole 1991–1995. I 1995 begynte han som ekspeditør i Båtsfjord Reiseservice AS ved Båtsfjord lufthavn, der han ble eier og daglig leder i 1999.

Innvalgt på Stortinget fra Finnmark siden 2009.

Minister for samordning av EØS-saker og forholdet til EU siden 2016 til oktober i år.

Utnevnt som ny forsvarsminister i slutten av forrige måned.

(Kilde: Dagsavisen)

Erfaringene fra Norges nordligste hjørne kan komme godt med i jobben som forsvarsminister.

– Jeg er fra Finnmark og er godt vant med å ha et dynamisk forhold til Russland, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til Dagsavisen.

Relasjonen har fryst på og tint igjen i årenes løp, men sivilbefolkningen har konstant forsøkt å finne samarbeidsarenaer på tvers av grensene. Slike samarbeid er der fortsatt, mener forsvarsministeren:

– Selv om det forsvarspolitiske samarbeidet ikke er der lenger, så har vi fortsatt et godt folk-til-folk-samarbeid. Det ligger fast.

Han viser til et godt samarbeid innenfor søk og redning – og eksemplifiserer med det russiske flyet som styrtet på Svalbard forrige måned.

Les også:1917 – da Norge var nær revolusjon

Hybridkrig

Pro-russiske styrker holder vakt utenfor en ukrainsk militærbase på Krim-halvøya i mars 2014. Ukrainske soldater fanget bak porten. Scanpix/AP. Les mer Lukk

Etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 er i hvert fall naboforholdet kraftig nedkjølt.

«Russiske atomvåpen kan dra Norge inn i hybridkrig», meldte NRK senest denne uka.

– Russerne mener politikk mellom stater er en kontinuerlig tilstand av krigslignende situasjoner, sa oberstløytnant Tormod Heier til kanalen.

Hybridkrigføring er et samlebegrep på skjult krigføring og statlige påvirkningsoperasjoner og propaganda.

I år ble også medlemmer av utenrikskomiteen nektet visum til Russland.

Den russiske ambassaden kritiserer også regjeringen for å forlenge ordningen som gir amerikanske marinestyrker adgang til å øve og trene på Værnes ut 2018 og mener det vil øke spenningen mellom de to landene.

Les også:– Kutt antallet nye kampfly

– Russland tar feil

Det er ikke Bakke-Jensen med på.

– Vi lytter til det Russland sier, men vi mener de tar feil. Norsk basepolitikk ligger fast. Vi bestemte da vi gikk inn i NATO at vi ikke skal ha baser med fremmede styrker på norsk jord. Det har vi ikke.

– Når Russland faktisk reagerer, hjelper det å si at de tar feil?

– Ja. Det er den eneste fornuftige reaksjonen. Hva skal vi ellers gjøre? Hvis ikke lar vi jo Russland styre vår politikk. Det er jo akkurat det Russland beskylder oss for.

Da Bakke-Jensen nylig var på sitt første NATO-toppmøte, møtte han USAs forsvarsminister Jim Mattis, og tok da opp basepolitikken.

– Det var for å være helt sikker på at Mattis skjønner distinksjonen mellom å ha fremmede baser på norsk jord og alliert øving. Jeg understrekte her viktigheten av at basepolitikken ikke ble brutt. Mattis sa: «Selvfølgelig».

– Kan forsvare oss

Norsk F-16 tar av fra Bodø hovedflystasjon under en ACE-øvelse i 2015. Foto: Malin Instanes/Luftforsvaret Les mer Lukk

Bakke-Jensen mener tvert imot at det at Norge driver med alliert trening og avskrekking, gjør oss til en nabo Russland lett kan lese.

– Vi viser hver dag at vi er i stand til å forsvare oss. Når det flyr russiske fly langs norskekysten, så har vi to F16 som går opp i lufta og registrerer dem. Da viser vi dem hvor tidlig vi kan være på. Når russiske ubåter dukker opp i Barentshavet, så er vi til stede med overvåkingsfly og viser at vi er i stand til å identifisere dem. Vi øver med allierte for å vise Russland at NATO er en forsvarsallianse som fungerer, sier forsvarsministeren.

Les også:Putin-ordre om rask omstilling til krigsproduksjon

Kan trigge Russland

Slik han ser det, påvirkes forholdet mellom Norge og Russland i hovedsak av det som skjer ute i verden.

Den ytterliggående islamistgruppa IS er tvunget til retrett både i Irak og Syria. Les mer Lukk

– Når vi har økt fokus på maritime operasjoner, så er det fordi ting ute i verden kan påvirke Russland på en sånn måte at de må ta noen grep i nord. Men det er ikke primært sånn at vi terger Russland, som da terger oss, og at det fører til disse endringene. Det kan være helt andre ting ute i verden som trigger noe sånt.

– Som hva da?

– Vi holder på å beseire ISIL territorialt i Irak. Syria er en av de lengste og verste borgerkrigene vi har bivånet i verden på veldig lang tid. Det kan gjøre ting mer ustabilt i tida framover. Vi vet ikke hvordan disse kreftene forsvinner. Vi vet ikke hvordan de popper opp igjen, sier forsvarsministeren.

Den internasjonaliserte konflikten ble trappet opp da Russland i 2015 direkte gikk inn militært med støtte til den syriske regjering. Denne uka signaliserte president Vladimir Putin at bombingen i Syria går mot slutten, og at han er klar for å diskutere en politisk løsning.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)