Forslaget til endring av arbeidsmiljøloven:

NHO vil sette en stopper for midlertidige ansettelser i bygg og anlegg

UNNTAK: NHO støtter regjeringens forslag om å tillate midlertidige ansettelser i bemanningsselskapene, men gjør et unntak for utleie til å dekke midlertidig arbeid i bygg- og anleggsbransjen. Les mer Lukk

NHO støtter regjeringens forslag om fortsatt å tillate midlertidige ansettelser i bemanningsbyråene, men går inn for å unnta bygg- og anleggsbransjen.

Mens LO tidligere denne uka avviste regjeringens forslag om fortsatt å tillate midlertidige ansettelser i bemanningsbyråene, går arbeidsgiverorganisasjonen NHO inn for et kompromiss.

Ifølge NHOs høringsutkast som i dag blir sendt til Arbeids- og sosialdepartementet, skal hovedregelen også i bemanningsselskapene være faste ansettelser, bortsett fra når innleieselskapene trenger vikarer eller sesongarbeidere.

Men - skriver NHO, organisasjonen ser utfordringene knyttet til innleie i bygg- og anleggsnæringen, og mener at adgangen til midlertidig ansettelse ikke skal omfatte utleie til å dekke midlertidig behov i de bransjene.

Les også:Fagforeninger med stygg rapport om innleie av arbeidskraft

Avviser kvote på innleie

Forslaget til endringer i Arbeidsmiljøloven, som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sendte ut i juni for å tøyle overdreven bruk av bemanningsbyråer og få slutt på såkalte «nulltimerskontrakter», fikk tidligere denne uka kraftig motbør fra de store arbeidstakerorganisasjon LO.

NHO går helt imot forslaget arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie lufter i utkastet, om å sette et tak på 10-15 prosent innleie i virksomhetene.

LO mener derimot at forslaget vil ha liten verdi slik det foreligger i regjeringens forslag, der en slik kvote gjelder hele selskapet, og ikke den enkelte arbeidsplass. Da kan det lett hopes opp mange innleide ett sted, hvis det er få et annet sted.

Innleie fra bemanningsbyråer utgjør ifølge Arbeids- og sosialdepartementet 14-18 prosent av årsverkene i bygg- og anlegg i Oslo og Akershus, mot 1,5-2,0 prosent av alle årsverk.

Les også: Regjeringen, jordmødre og LO er uenige om bemanningsselskaper

Hva så med nulltimerskontraktene?

Ett omstridt tema i striden om bemanningsbyråene, er deres bruk av såkalte nulltimerskontrakter: At folk blir fast ansatt i et selskap, men kun får lønn i perioder der de får oppdrag.

Regjeringen ønsker et lovverk der ansatte skal kunne ha forutsigbarhet for arbeidstid og lønn, men legger opp til at det skal kunne gjennomsnittsberegnes over et helt år.

Dermed kan de ansatte fortsatt oppleve perioder uten lønn, mot å jobbe alt det remmer og tøy holder andre deler av året.

Dette støtter NHO i sitt høringsbrev.

– Vi støtter forslaget departementet kommer med, der loven skal angi en legaldefinisjon av hva en fast ansettelse innebærer, sier ansvarlig for arbeidslivsavdelingen i NHO Service, Sigbjørn S. Mygland, til ABC Nyheter.

NHO Service er arbeidsgiverorganisasjon for blant annet bemanningsselskaper.

Lover ikke ha månedlig forutsigbarhet

– Som for alle andre bedrifter er det adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter dagens regler, det vil si over maksimalt 52 uker, sier Mygland og legger til:

– Du skal ha fast ansettelse og forutsigbarhet. Arbeidstiden kan variere, men du har en garanti for hvor mange timer du skal ha i løpet av året. Sånn er det i mange timelønte bransjer, at arbeidstiden kan variere fra måned til måned.

– Gir det forutsigbarhet for lønn?

– Man må se på helheten, men ja – det gjør det. Blir du fast ansatt som sesongarbeider i juni og juli, vet du at du har jobb i disse månedene. Andre fast ansatte vil vite hvor høy inntekten blir fremover.

– Men de fleste må jo betale månedlige utgifter og kan ikke vente med husleia til en måned de får lønn?

– I et vanlig bemanningsselskap har folk jevnlig jobb, svarer Mygland.

Artikkelen er oppdatert