Valg 2017

Ap-Hadia med skole-frieri: – Skal gjøre mer enn Erna og Siv

Ap og Hadia Tajik lover flere lærere, men det de lover er ikke nok, sier Utdanningsforbundet. Til høyre Varin Hiwa (17). Les mer Lukk

Stortinget (ABC Nyheter): 17 år gamle Varin føler ikke at lærerne har tid til å se elevene. – Det er bare SV og KrF som lover den lærernormen elever, lærere og foreldre vil ha, sier Utdanningsforbundet. 

– Innlegget ditt gjorde veldig inntrykk på meg, fordi det du ber om er jo egentlig veldig enkle ting, sier nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik.

På andre siden av bordet på Tajik kontors på Stortinget sitter 17 år gamle Varin Hiwa.

Hun bor på Stovner i Oslo og går i 2.klasse på videregående skole, og i sommer skrev hun et innlegg i Aftenposten.

«Kjære lærer. Når skolen starter igjen, håper jeg du ser meg.» skrev hun.

Innlegget var ment som en bønn om færre elever per lærer.

Varin Hiwa fikk møte sitt politiske forbilde, Hadia Tajik. Les mer Lukk

– Slik jeg tolket innlegget ditt handler det jo om at lærerne skal ha tid til å følge opp elevene sine, og det er jo en selvfølge. Det er for all del viktig å lære seg å skrive, lese og regne, men man lærer best hvis man har en relasjon og tillit til den som lærer bort, sier Tajik.

– Jeg har flyttet en del og inntrykket mitt fra alle skolene har vært at lærerne ikke har hatt tid til elevene. Jeg har ikke følt meg trygg på at jeg har hatt en lærer å gå til, forteller 17-åringen som er åpen om at hun har slitt med angst.

– Jeg hadde dårlig samvittighet når jeg brukte tiden til læreren, sier hun.

Høyre lover en milliard til tidlig innsats: – I norsk skole er det altfor mye sein innsats

Hadia Tajik kan ikke love Utdanningsforbundet det de egentlig ønsker. Les mer Lukk

– Vil ikke love mer enn det jeg kan holde

Varin har et ønske om at det skal bli flere lærere på alle trinn, men i første omgang vil Arbeiderpartiet bare love 3.000 nye lærere til de aller yngste elevene.

– Vi kommer til å prioritere de yngste klassene først, men vi er ikke ferdige da. Vi skal sørge for at de som er eldre får høyere lærertetthet på sikt. Men akkurat nå vil jeg ikke love mer enn det jeg kan holde, sier Tajik.

En lærernorm har i valgkampen fått mye oppmerksomhet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har kalt Aps lærernorm distrikstfiendtlig.

– En firedel av de nye lærerne ville kommet til Oslo alene, selv om de har i underkant av ti prosent av landets elever, sa Røe Isaksen tidligere i sommer som ikke ønsker en nasjonal norm.

– Vi er for flere lærere for de yngste elevene og har i perioder bevilget penger til 1.800 flere lærere. Men vi mener at det er viktigere å bruke pengene på tidlig innsats, mobbetiltak og videreutdanning av lærere. Det vi er uenig i, er å lage en nasjonal norm fordi vi mener det binder oss til å bruke penger på store kommuner fremfor å heller bruke penger på de kommunene som har ekstra utfordringer i skolen, sa Røe Isaksen til VG.

ØNSKER IKKE NORM: Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Les mer Lukk

Ifølge Aftenposten er en lærernorm på kommunenivå, som ledelsen i Arbeiderpartiet går inn for, er for eksempel allerede oppfylt for to tredjedeler av landets kommuner.

Både Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunn skolen ønsker lærernorm, men Høyre mener dette ikke er svaret.

– Resultatet av å innføre en norm kan fort bli at så lenge man møter normen, så er det greit. Man ser ikke utfordringen med enkeltelever, sa Solberg tidligere denne måneden.

Tajik lover overfor ABC Nyheter at normen ikke skal bli «distrikstfiendtlig».

– Det er spesielt at Torbjørn Røe Isaksen setter igang beregninger på premisser vi ikke er med på. Han har lagd en beregningsmodell som han står ansvarlig for. Vi står ikke inne for den. Vi ønsker en bemanningsnorm som gir kommunene mulighet til å gjøre prioriteringen mellom skolene, men som samtidig gir foreldre og elevene forutsigbarhet. Vi kommer til å samarbeide med Utdanningsforbundet for å finne en god løsning, sier hun.

Utdanningsforbundet: Bare SV og KrF gir oss det vi vil ha

Dette er Høyres plan for tidlig innsats  

Høyre vil utvide ordningen med lærerspesialister. 3.000 lærere, én lærer på hver barneskole, skal gjøres til spesialister i tidlig lese- og skriveopplæring.

I Høyres forslag kan elever tas ut til intensivundervisning allerede fem-seks uker etter skolestart hvis de henger etter i lesing.

Utdanningsforbundet mener en minstenorm for lærertetthet er en nødvendig forutsetning for å gi alle skoler omtrent samme mulighet til å gi likeverdig opplæring.

– Det aller viktigste tiltaket i Arbeiderpartiets skoleløfter er at de lover at elevene skal få flere lærere. Her går det et tydelig skille til regjeringspartiene Høyre og Frp, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, til ABC Nyheter.

Men det er bare SV og KrF som lover den lærernormen som elever, lærere og foreldre vil ha, understreker han.

Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet. Les mer Lukk

– Vi skulle gjerne sett at Arbeiderpartiet var enda mer ambisiøs, sier han og forklarer:

– Vi mener at en nasjonal minstenorm for lærertetthet må gjelde på skolenivå. Vi mener det skal være maksimalt 15 elevtimer per lærertime på 1.-4. trinn og maksimalt 20 elevtimer per lærertime på 5.-10. trinn, sier Handal og gleder seg over at Ap antyder et tett samarbeid:

– Samtidig er det bra at Ap sier at dersom de kommer i regjering etter valget så vil de vil utforme en minste lærernorm i tett samarbeid med Utdanningsforbundet. For oss er det avgjørende at økt lærertetthet for de yngste elevene, 1.-4-trinn ikke skjer på bekostning av elevene på de høyere trinnene. Flere lærere til de yngste må ikke innfris ved at kommunene bare flytter lærerstillinger nedover i skoleløpet. Det opplever vi at Ap også vil unngå.

Les også: Høyre vil ha uniformert politi på enkelte Oslo-skoler

Lover mer tid til lærerne

TID TIL ELEVENE: – Handler om mer enn lærertetthet. Les mer Lukk

Ap-nestlederen mener det handler om mer enn lærertetthet hvis man skal gi lærerne mulighet til å se elevene.

– Vi går til valg på å frigjøre kapasitet til lærerne. Vi ønsker mer tverrfaglighet inn i skolen og vil styrke skolehelsetilbudet gjennom å øremerke midler til skolehelsetjenesten. I tillegg ønsker vi at psykisk helse blir en del av læringsmålene og skal få det inn i dagens fag, sier Ap-nestlederen og forklarer:

– Tanken vår er at når du har et fysisk problem så vet du ofte det, men det er en annen ting når du har angst eller depresjoner. Mange mangler et språk for å forklare hva det er. Elevene skal lære seg å forstå at man trenger å oppsøke hjelp, og at det er helt normalt og greit.

Det tror Varin er lurt.

– Jeg var aldri bevisst på at det var normalt å ha angst. Jeg satt tre år på ungdomsskolen og ikke gjorde noe med det.

Tajik lover at Arbeiderpartiet skal gjøre mer enn dagens regjering.

– For meg handler dette om noe større enn stortingsvalget. Det har vært en trend at flere sliter psykisk og ikke får hjelp, den må vi snu sammen. Så er det sånn at Arbeiderpartiet vil mer enn Høyre og Fremskrittspartiet, og vi skal gjøre mer enn det Erna Solberg og Siv Jensen har gjort.

Vil ikke tallfeste norm

Hun lover også en bemanningsnorm for helsesøstre, men har ikke tallfestet hva det i praksis vil bety. I tillegg har Arbeiderpartiet vedtatt at de ønsker elektroniske tjenester for å nå helsesøster.

– Vi har ikke satt noen tall, men vi kommer til å be Helsedirektoratet regne på det. Det vi ønsker er en forutsigbarhet på når elevene kan nå helsesøster og at terskelen skal være så lav som mulig.

Les også: Frp vil ha full kroppsundersøkese av jenter i skolen

Slik skal Arbeiderpartiet endre skolen:  
  • Sørge for flere lærere per elev, spesielt hos de yngste elevene.
  • Ansette flere lærere, blant annet ved å innføre en norm for lærertetthet minimum på kommunenivå.
  • Integrere psykisk helse i skolens fag. Slik at barn og unge får en helhetlig opplæring om kroppens fysiske og psykiske helse.
  • Innføre en nasjonal bemanningsnorm for skolehelsetjenesten og styrke bredden i tilbudet. Utarbeide en strategi for hvordan vi skal nå målet om en tilgjengelig skolehelsetjeneste for alle elever hver dag, og prioriterer ungdomsskolen og videregående skole. Strategien skal inneholde et økt antall studieplasser og tiltak for å rekruttere flere menn og minoritetsspråklige til arbeid i skolehelsetjenesten. Strategien følges opp av øremerkede midler i en opptrappingsperiode. Det er også behov for å legge til rette for mer tverrfaglighet i tjenesten.
  • Sørge for en tilgjengelig skolehelsetjeneste som møter ungdommen på ungdommens premisser og arenaer. Sosiale medier, e-helsesøster og andre verktøy skal tas i bruk for å nå flest mulig.
  • Vil prøve ut helsestasjon for gutter i flere kommuner.
  • Etablere beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner.