Splittet KrF sa ja til å skattlegge barnetrygden

Barnetrygden og kontantstøtteordningen skapte stor debatt under KrFs landsmøte i Trondheim fredag.

Programkomiteens omstridte forslag om skatt på barnetrygden førte til en rekke flammende innlegg fra både motstandere og tilhengere. Det ble en thriller av en avstemning, som til slutt endte med 90 mot 82 stemmer for skattlegging.

Tilhengerne argumenterte med at tiltaket vil være omfordelende, samtidig som man kan beholde barnetrygden som en universell ordning. Flere minnet om at oppslutningen om barnetrygden er på vikende front i flere partier og at man må sikre legitimiteten til ordningen.

-Skaper klasseskiller

Åste Marie Lande fra Nord-Trøndelag KrF pekte på at en stor andel barnefamilier i dag har mulighet til å spare opp hele barnetrygden på konto til barna, noe som kan gi disse en økonomisk kapital på mange hundre tusen kroner når de starter voksenlivet.

– Det er med på å skape klasseskiller i Norge. La oss som mottar barnetrygd betale litt mer i skatt for dem som har minst, oppfordret Lande.

Motstanderne advarte mot å ta penger fra barnefamilier med gjennomsnittlige inntekter til lavinntektsfamilier. KrFs familiepolitiske talsmann på Stortinget, Geir Jørgen Bekkevold, omtalte skattlegging som en noe mildere form for behovsprøving, og sa han fryktet det var første skritt mot å bygge ned barnetrygden.

Flere delegater appellerte intenst mot forslaget:

– En ting jeg gruer meg til etter dette landsmøtet, er å komme hjem til vakre Giske kommune, en stor, barnerik kommune, og bli spurt: Hva var det dere vedtok på landsmøtet? Hvis jeg da må si: Vi vedtok å skattlegge barnetrygden, da tror jeg at jeg får et problem, uttalte Møre og Romsdal KrFs delegat Harry Valderhaug.

Språkkurs for kontantstøtte

Den andre store, om enn ikke så kontroversielle, debatten handlet om fornying og styrking av kontantstøtteordning.

Landsmøtet støttet enstemmig forslagene om å øke kontantstøtten fra 11 til 14 måneder og en mer fleksibel løsning for å kombinere kontantstøtte med deltidsplass i barnehage.

Stor støtte fikk også forslaget om å gi språkkurs i kombinasjon med barnepass uten trekk i kontantstøtten til minoritetsforeldre med svake norskkunnskaper. Dette for å møte kritikken om at kontantstøtten er til hinder for integrering.

Landsmøtet skjerpet også inn teksten fra å gi «et tilbud» om norskkurs til «skal gi».

Flere delegater fortalte fra talerstolen at de ofte opplever det som tungt å forsvare kontantstøtteordningen i møte med integreringskritikken, selv om de støtter tanken om valgfrihet for barnefamilier.

– Forslaget om språkopplæring vil gi mange av oss stor frimodighet til forsvar for kontantstøtten og valgfriheten, og det vil redusere motstandernes argumentasjon fra et selvsikkert brøl til et puslete mjau, uttalte KrF Hordalands delegat Beate Husa til stor jubel fra salen.

Landsmøtet skrotet imidlertid det omstridte forslaget om å om å innføre en «turbo-kontantstøtte», der foreldre kan få utbetalt dobbelt så mye i måneden – 15.000 kroner – dersom de tar ut hele støtten i løpet av seks måneder.