Høy luftforurensning ti steder i Norge

Foto: Berit Roald / NTB scanpix Les mer Lukk

Mandag morgen var luften helseskadelig ti steder i landet. Arbeiderpartiet i Oslo mener det haster med å innføre faste lavutslippssoner i hovedstaden.
Mandag formiddag var situasjonen slik. Kilde: Luftkvalitet.info Les mer Lukk

Mer om saken:  

Luftforurensning

Den største kilden til lokal luftforurensning er veitrafikk med utslipp av eksos og asfaltstøv fra piggdekk. Andre kilder er vedfyring i boliger og industri. Langtransporterte forurensninger fra trafikk og bruk av olje og kull i andre europeiske land bidrar også.

Luftforurensning kan gi oss luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft og særlig forverre situasjonen for dem som allerede er syke.

Grenseverdiene myndighetene har satt for lokal luftforurensning overskrides hver vinter i flere av de store byene.

Svevestøv

Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i lufta vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og mekanisk slitasje, virvles opp av vind eller dannes direkte i atmosfæren ved kondensering av gasser.

Svevestøv eller partikulært materiale (PM) er delt inn i ulike klasser etter størrelsen på partiklene. De viktigste kategoriene er PM10-partikler mindre enn 10 mikrometer (µm), PM2,5-partikler mindre enn 2,5 µm og PM0,1-partikler mindre enn 0,1 µm.

De største partiklene avsettes i øvre luftveier. Mindre partikler med diameter under 2,5 µm kan følge med lufta vi puster helt ned i lungene.

Kilder: Miljøstatus Norge

Helsevirkninger

Lite luftforurensning: Liten eller ingen helserisiko
Moderat luftforurensning: Moderat helserisiko
Helseeffekter kan forekomme hos enkelte astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer.

Utendørsaktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp.
Høy luftforurensning: Betydelig helserisiko
Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer.

Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene.
Svært høy luftforurensning: Alvorlig helserisiko
Følsomme grupper i befolkningen kan få helseeffekter. Luftveisirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer.

Personer med hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene.

Kilde: Luftkvalitet.info

Mandag morgen og formiddag er det registrert luftforurensning på rødt nivå, noe som innebærer betydelig helserisiko for utsatte grupper, ti steder i landet: Oslo, Gjøvik, Hamar, Kristiansand, Sør-Varanger, Bærum, Fredrikstad, Lillehammer, Moss og Stavanger, ifølge Luftkvalitet.info.

I Bergen, Drammen, Lillesand, Sarpsborg, Grenland og Tromsø ble luftforurensningen målt til moderat, et nivå som også kan gi helserisiko for astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt de med alvorlige hjerte- og karsykdommer.

– Svevestøv og NO2 mest problematisk i Norge

Seniorforsker Cristina Guerreiro ved NILU har tidligere forklart at i Norge dreier problemet seg hovedsakelig om svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO2).

– Byer og tettsteder er mest utsatt. Når det gjelder NO2 er det gjerne høy konsentrasjon nær svært trafikkerte veier, men så fort du kommer et stykke unna går konsentrasjonen ned. For svevestøv er dette ikke tilfellet. Når høye konsentrasjoner av svevestøv oppstår er nivåene ofte ganske høye i hele sentrum av byen eller tettstedet.

Problemet med svevestøv er størst om vinteren og våren.

– Da er det ofte vedfyring som er det største bidraget. Veitrafikk er også en viktig faktor, mye på grunn av piggdekk. Det er derfor man har innført piggdekkavgift. Bruk av piggdekk bidrar særlig til det grove svevestøvet, forklarte Guerreiro.

Les også: – Dårlig luft gir økt risiko for hjerneslag

Vil ha permanente lavutslippssoner i Oslo

Ifølge Folkehelseinstituttet dør 185 mennesker i hovedstaden hvert år for tidlig på grunn av luftforurensing.

Lørdag ble det for første gang i vinter varslet rødt nivå for byluften i Oslo.

Verdier over 35 PM10 per kubikkmeter regnes som uakseptable i Norge. Mandag hadde måleren ved Hjortneskaia i Oslo like ved E18 verdier på 152,7, mens Alnabru hadde 88,2, skriver VG.

Stortingsrepresentant og Oslo-politiker Jan Bøhler (Ap) mener regjeringen må skynde seg med å gi Oslo adgang til å innføre permanente lavutslippssoner.

– På tross av at Stortinget 3. mai enstemmig vedtok vårt lovforslag om innføring av lavutslippssoner i områder hvor det skjer overskridelser av grenseverdiene, har statsråd Ketil Solvik-Olsen (Frp) stadig trenert arbeidet med forskriften, slik at vi går inn i en ny vinter uten tiltakene vi trenger, sier Bøhler til VG.

Ap-politikeren sier at selv om lavutslipssoner i praksis betyr at mange bilister må punge ut med penger, i tillegg til fremtidige bompengeøkninger og bompengene de betaler fra før, er det et nødvendig tiltak for å skape renere luft.

Les også: Forskning: – Partikler fra forurensning kan havne i hjernen

– Kan innføre midlertidige lavutslippssoner

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) avviser overfor VG at han driver med noen form for bevisst uthaling av saken i departementet.

Han og andre statsråder har påpekt at det er andre grep som kan tas i hovedstaden, for eksempel midlertidige lavutslippsoner i de mest forurensede områdene på dager med dårlig luft.

Saken med permanente utslippssoner ligger fremdeles hos departementet. Solvik-Olsen opplyser til avisa at den er på høring og kan ikke si sikkert når saken er ferdig behandlet.

Tidligere i år sa fylkestinget i Bergen ja til at Bergen kommune kan innføre bompengetakst på 225 kroner dagen på dager med dårlig luftkvalitet.

Les saken: Vil ha 225 kroner i bompenger på dager med dårlig luft