Regjeringen vil lovfeste norske klimaforpliktelser

Innen 2030 skal Norge ha redusert klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå, ifølge lovforslaget. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Les mer Lukk

Regjeringen vil lovfeste at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Et forslag til klimalov er sendt ut på høring.

– En lovfesting av målet om lavutslippssamfunn vil gi et tydelig signal og bidra til videre omstilling av det norske samfunnet i klimavennlig retning, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Tirsdag sendte han lovforslaget ut på høring. Regjeringen ønsker en kortfattet og overordnet lov som etablerer en ramme for omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050, heter det i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet.

Innen 2030 skal Norge ha redusert klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå, ifølge lovforslaget.

Dette målet er allerede vedtatt av Stortinget, som i sommer også vedtok at Norge også skal være klimanøytralt innen 2030.

Les også: Helgesen ønsker CO2-merking av kjøtt

Statsviter: – Uryddig at politikere støtter en amerikansk presidentkandidat

Forplikter

Målet med loven er å forplikte både regjering og Storting til målet om å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Ifølge lovforslaget skal regjeringen rapportere til Stortinget hvert år om utviklingen når det gjelder utslipp av klimagasser.

– Det er viktig å forberede norsk næringsliv på en strammere global klimapolitikk. Vi må unngå investeringer og beslutninger som låser oss til en samfunnsutvikling som ikke er forenlig med togradersmålet, sier Helgesen.

Politikere og miljøvernere har tidligere uttalt at de frykter at Norge får en svak klimalov fordi Klima- og miljødepartementet ikke ønsket å sette ned et eksternt ekspertutvalg for å gjøre jobben.

Les også: Venstre ber Solberg svare om klimakutt

Strengere krav til luftkvalitet fra nyttår

EU-samarbeid

I høringsnotatet understreker Helgesen at omstillingen til et lavutslippssamfunn må ses i sammenheng med klimapolitikken i resten av Europa, Norges deltakelse i EUs kvotesystem, faren for karbonlekkasje og industriens konkurranseevne.

– Gjennom samarbeidet med EU blir nå politikken mer forutsigbar og mer systematisk. Vi får årlige utslippsregnskap som vi skal rapportere, og vi kan risikere ekstra kuttkrav dersom vi ikke når målene. Fremfor alt sikrer vi at norsk næringsliv får like spilleregler som våre nærmeste handelspartnere, sier klimaministeren.

Ser til andre

I arbeidet med loven er det sett på klimalovene i Storbritannia, Finland og Danmark, samt et forslag til klimalov i Sverige, ifølge pressemeldingen.

Det norske forslaget er basert på samme grunnidé som disse, men er tilpasset norsk klimapolitikk, det norske styringssystemet og norsk lovgiving.