Fra EU-ja til EU-nei for Siv Jensen

Å lytte til befolkningen er en av politikernes fremste oppgaver, mener finansminister Siv Jensen. Frp-lederen har selv endret syn på norsk EU-medlemskap. Les mer Lukk

Frp-leder Siv Jensen stemte ja til EU i 1994, men ville stemt nei i dag. Hun tar EØS-avtalen varmt i forsvar, men avstår fra å gi britene brexit-råd.

– Jeg registrerer at mange peker på den norske modellen med en EØS-avtale som en mulighet. Hvorvidt det går den veien, er for tidlig å si. Det har ingen hensikt å spekulere, sier Jensen til NTB.

I likhet med statsminister Erna Solberg (H), er Jensen usikker på om et britisk EFTA-medlemskap er til det beste for Norge. Flere peker på at dynamikken nødvendigvis vil bli en annen i en organisasjon med fire små stater, dersom Storbritannia trer inn med sine 60 millioner innbyggere. På den annen side vil EFTA kunne få større internasjonal betydning med britene rundt bordet.

– Det er mange avveininger som skal tas. I dagens situasjon er det jo Norge som bærer det største økonomiske ansvaret for EØS-avtalen, men samtidig vil du få en sterkere røst inn. Jeg har ikke grunnlag nok for å konkludere nå, sier Jensen.

Endret syn

Blant Frp-ere er synet på EU og brexit delt. Olje- og energiminister Tord Lien røpet på Twitter fredag morgen at resultatet i folkeavstemningen gjorde ham «deppa», mens partifellen Ulf Leirstein jublet og gratulerte ut-generalene Boris Johnson og Nigel Farage med seieren.

– EU-spørsmålet har alltid vært gjenstand for diskusjon i Fremskrittspartiet. Men vi har jo ikke noen EU-debatt i Norge, og det kommer vi ikke til å ha på lang tid heller. Det er en sterk motstand i befolkningen, sier Jensen.

Selv har hun en annen holdning til EU-medlemskap i dag enn hun hadde i 1994.

– Hvis vi skulle ha en ny folkeavstemning, ville jeg ha vært imot. Men jeg er for EØS-avtalen. Jeg er tilhenger av den modellen vi har valgt. Den tjener oss godt, sier Jensen.

Les også: Norge motsetter seg EFTA-invitasjon til Storbritannia

Taus om brexit

Jensen vil ikke si hva hun selv mener om brexit, men antydningene om at Parlamentet kan komme til å overprøve resultatet, har hun har liten sans for.

– Vi har avgjort spørsmålet om EU-medlemskap to ganger gjennom folkeavstemning. Politikerne har begge ganger respektert resultatet. Det er et sunt prinsipp, sier hun.

At innbyggere i flere EU-land føler at avstanden er for stor til Brussel og beslutningene som fattes der, er noe EU må ta på alvor, mener hun.

– Vi ser det mange steder, også i den amerikanske valgkampen. Man bruker demokratiske prosesser til å si ifra. Det er viktig å ha nærkontakt med folket sitt, og ta innbyggerne på alvor. Å snakke til folk og med folk, ikke bare fortelle dem hvordan det skal være, det har jeg alltid ment at er viktig, sier Jensen.

Les også: Obama anbefaler norsk løsning etter Brexit

Arbeidsinnvandring

I den britiske debatten om EU har innvandring stått sentralt, også arbeidsinnvandring innad i unionen.

– I Norge har det ikke vært noen stor debatt om arbeidsinnvandring som sådan, men jeg skjønner at den kommer i EU, og den kommer særlig i nedgangstider, med press på arbeidsmarkedet, sier Jensen.

– Her har vi fått erfare det motsatte, at mange kom til Norge for å jobbe da veksten var høy. Så har vi sett, særlig i olje og gassrelatert næringsliv, at mange har reist hjem fordi de har mistet jobben, tilføyer hun.

Hva slags konsekvenser brexit vil få for norsk økonomi, er ifølge finansministeren for tidlig å si.

– Vi følger markedsutviklingen tett og kan iverksette tiltak ved behov, men foreløpig har det ikke vært nødvendig, sier hun.

Les også:

Nordea: 30 prosent sjanse for at Storbritannia blir i EU

Tidligere statssekretær: – EØS er løsningen for Storbritannia