Lahlum: – Det største grasrotoppgjøret i moderne tid

Historiker, forfatter og Storbritannia-ekspert Hans Olav Lahlum mener Storbritannia har gått fra usikkerhet til usikkerhet. Les mer Lukk

Storbritannia-ekspert Hans Olav Lahlum sammenligner «brexit» med Donald Trumps politiske vekst i USA. I tillegg tror han det fort kan bli enda en folkeavstemning. 

– Resultatet er den største politiske revolusjonen i Storbritannias moderne historie, sier historiker, forfatter og Storbritannia-kjenner, Hans Olav Lahlum, til ABC Nyheter, som tror innvandringsmotstanden i landet er en av årsakene til «brexit».

– Det er noe av det samme vi ser i USA med Donald Trump. Innvandringsmotstanden er veldig tydelig. Men det er samtidig et oppgjør med det nåværende politiske regimet, sier Lahlum noen få minutter etter at statsminister David Cameron meldte sin avgang.

– En verdig og kontrollert landing etter et stort og ukontrollert fall, skriver Lahlum på Twitter.

Samleside: Alt om «brexit»-sjokket her

Embed: Lahlum

– Fra usikkerhet til usikkerhet

– Det er tenkbart at hele unionen faller sammen, men ikke på kort sikt, sier Lahlum som likevel ikke tror dette om 50 år vil ses på som vendepunktet for EU.

– Ved et eventuelt fall vil nok finanskrisen bli ansett som vendepunktet, mener Lahlum.

Selv om britene nå har fått innbyggernes synspunkt, er det usikre tider i vente.

– Vi går inn i en situasjon som vi aldri tidligere har sett. Det kommer til å bli langvarige forhandlinger og i tillegg skal landet velge ny statsminister.

Lahlum spår det vil gå to til tre år før landet har funnet en løsning sammen med EU.

– Det er ikke utenkelig at Storbritannia igjen må ha en folkeavstemning når forslaget til videre samarbeid er klart, sier Lahlum.

Bakgrunn: Folket har talt: Storbritannia skal ut av EU

Lykkelig skilsmisse?

– Tiden vi står i vente vil by på mange konflikter både internt i Storbritannia og med EU, sier Lahlum.

Det er knyttet stor usikkerhet rundt hvilken linje EU vil legge seg på i forhandlingene de neste årene.

– Vi må huske på at dette er første gang en så stor nasjon i EU sier nei til fortsatt medlemskap, sier Lahlum som er spent på hvilken linje EU-medlemslandene vil legge seg på.

– Det er nok til alles interesse å finne en felles løsning for handel, men det er også tenkelig at de kanskje vil finne en løsning som virker avskrekkende for eventuelt andre land som tenker i samme baner.

Storbritannia-eksperten tror likevel ikke på noen dominoeffekt i andre land.

– Jeg tror ikke det vil komme noe ras av land som nå ønsker å melde seg ut, men det er klart dette gir inspirasjon til bevegelser som er EU-kritiske i andre land.

Les også: Dette kan bli konsekvensene av britisk utmelding

Hva nå Skottland?

– Hva skjer nå med Skottland? spør Lahlum og viser til at nattens valgresultater viser et splittet Storbritannia.

Nord-Irland og Skottland vil bli værende i unionen, mens England og Irland har flertall for utmelding.

– Jeg er ganske sikker på at debatten i Skottland om løsrivelse nå vil komme opp igjen, sier Lahlum som sier det også er splittet i alder.

– De yngre vil bli værende i EU, mens den eldre generasjon vil ut. Man kan på en måte si den eldre generasjonen har gjort et valg for de som skal lede landet i de kommende årene.

Les også: Et varsku for EUs ledere

– Som Berlinmurens fall

Investor Øystein Spray Spetalen jubler over resultatet.

– Dette er det største for Europa siden Berlinmurens fall. Det er like stort. Dette er en seier for det europeiske folk – for folk som hver dag står opp om morran og gjør et ærlig arbeid. Taperne er den politiske eliten som lever skjermede liv og ikke skjønner noe som helst av hva vanlige folk opplever. Eliten er ikke rammet av ledighet. De lever bekymringsfritt på vestkanten av byene sine, godt skjermet fra ledighet og ikke minst den store utfordringen som innvandringen gir i hverdagen, sier Spetalen til VG.

Leder og professor for Europaforskning ved Universitet i Oslo og professor, Erik Oddvar Eriksen, mener det blir en feil sammenlikning.

– Kan ikke sammenlikne med noe som er relevant, EU er et eksperiment. Aldri før vært et liknende prosjekt i historien. En totalt annerledes sak, sier Eriksen til ABC Nyheter.

Professoren sier det nå er stor usikkerhet knyttet til om Storbritannia faktisk forlater EU.

– Usikkerheten er stor, en prosedyre på hvordan dette skal gjøres. Problemet for Cameron er at han må ha oppslutning i parlamentet. Det er bare parlamentet som kan bestemme om Storbritannia forlater EU, sier Eriksen.

Lisboa-traktaten fungerer på mange måter som EUs grunnlov. I artikkel 50 står det i hva et land skal gjøre dersom det vil gå ut av unionen.

– Usikkerhet om hva som faktisk skjer, om de kan bruke artikkel 50. Nå har vi sett en rådgivende folkeavstemning, men det er ikke enighet om hva som skal gjøres i parlamentet.

Ved å utløse artikkel 50 får EU og Storbritannia maksimalt to år på å forhandle frem en utmeldelse.

Se video: Cameron: – Vi må ha en ny statsminister til høsten

Your browser doesn't support HTML5 video.

Cameron: – Vi må ha ny statsminister til høsten Les mer Lukk