KrF-lederen vil klekke ut en plan for sentrum
Korridorene på Stortinget ser ikke KrF-leder Knut Arild Hareide noe til før til høsten, men i tankene vil han i mellomtiden forsøke å klekke ut en plan for å styrke sentrum i norsk politikk. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix) Les mer Lukk
– Det er ikke noe i samarbeidsavtalen som er til hinder for å jobbe for et sterkere sentrum i norsk politikk, sier Hareide til NTB.
Han gikk ut i en tre måneder lang pappapermisjon torsdag uken før påske. Det betyr at når neste stortingsmøte settes med KrF-lederen i salen, skriver vi september.
– Det kan være positivt å få en liten pause og anledning til å se norsk politikk utenfra. Samtidig får partiet nye muligheter gjennom andre. Også er det enda et og et halvt år frem til stortingsvalget i 2017, så dette er et strategisk godt tidspunkt å ta permisjon på, sier tobarnsfaren.
Les også: Måling: Borgerlig flertall uten KrF
Sentrum i skyggen
Hareide har sett med stigende bekymring på bråk og uro i sentrum de siste ukene. Samtidig som svært mye av debatten dreier rundt de to store.
– Vi kan ikke la Ap og Høyre få hele spillerommet. Men så har vi også vært i en tid som er preget av skillelinjene i sentrum. Jeg tenker at det finnes muligheter frem mot 2017 for å utvikle et sterkere samarbeid i sentrum, sier Hareide.
– Nå har jo dere og Venstre valgt side med samarbeidsavtalen med Høyre og Frp, mens Senterpartiet tok skrittet mot venstre inn i det rødgrønne samarbeidet?
– Mange vil med rette påpeke at det er store forskjeller og ulikheter. Men det er mer som binder sammen, noe mange saker har vist i det siste, mener KrF-lederen.
Les også: Regjeringspartiene må svelge asylkrav fra KrF
Avgjørende rolle
I den grad stortingsvalget i 2017 blir et «statsministervalg» vil de fleste være enige om at kampen står mellom Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre. Hareide ser ikke det i seg selv som et problem:
– Jeg tar ikke til orde for noen sentrumsregjering. Men går vi 20 år tilbake, var det jo slik at også Bondeviks sentrumsregjering i 1997 ble kalt et luftslott – helt til den så dagens lys, sier Hareide.
Bondevik I-regjeringen besto av KrF, Senterpartiet og Venstre, som samlet fikk 42 representanter og måtte støtte seg på Høyres 23 og Fremskrittspartiets 25 representanter for å få flertall som den gang var på 83 representanter.
– Ting ser veldig annerledes ut nå. Og veldig mye tyder på at det er sentrumspartiene som vil avgjøre de ulike samarbeidskonstellasjonene inn mot 2017-valget. Så at sentrum kommer til spille en avgjørende rolle, er det ikke tvil om. Spørsmålet er om vi kan gjøre det som en samlet kraft. Det vil i så fall være positivt for alle sentrumspartiene, tror Hareide.
Les også: KrF ønsker tvangsprevensjon for kvinner som får metadonbehandling
Funderinger
Nøyaktig hvilke strategier han vil legge opp og hvilke strenger han skal spille på, er foreløpig litt åpent, vedgår KrF-lederen.
– Det er noe av det jeg skal fundere på i permisjonstiden, sier Hareide.
Han føyer til at Miljøpartiet De Grønne er definert som blokkuavhengige i det ønskede sentrumsalternativet.
– Vi så at MDG var med på å utgjøre en maktfaktor i lokalvalget, lyder analysen.
Hareide understreker at samarbeidsavtalen mellom KrF og Venstre på den ene siden og Høyre og Frp fortsatt forplikter.
– Avtalen gjelder for årene 2013 til 2017. Men jeg ser ikke noe problematisk med at vi samtidig ønsker å jobbe for et konstruktivt samarbeid i sentrum. Valget i 2017 kan gi et helt annet bilde og med større muligheter enn 2013 ga. Og uansett er det sakene som er det viktigste. Så jeg vil ikke spekulere i regjeringsspørsmålet nå, men konsentrere meg om å forsterke sentrum i norsk politikk, sier Hareide.