Slik skal vi beholde balansen i matmarkedet:

Your browser doesn't support HTML5 video.

Utvalg gir Sylvi Listhaug råd om mat­mar­ke­det Les mer Lukk

Hvordan skal vi sikre at det er nok smør og ribbe til jul, at hver bonde får avsetning av sine varer hele året og at det ikke blir melket for mye melk?

Det er hva utvalget med den kryptiske tittelen «Evaluering av markedsbalansering i jordbruket» har vurdert. Klokka 12 onsdag presenterte utvalgslederen, professor Erling Hjelmeng, konklusjonene og overrakte rapporten til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp).

Bakgrunnen er at de store bondeeide samvirkeselskapene Tine, Nortura og Felleskjøpene har ansvaret for å sørge for balanse mellom produksjon og forbruk av henholdsvis meieri- og kjøttvarer, og korn.

Oppgaven er en blanding av politikk - og en formidabel praktisk og teknisk utfordring, å sørge for at enhver bonde uansett hvor vedkommende er i landet, får solgt alle sine varer, og at hver forbruker til enhver tid får kjøpt det hun trenger.

Markedsreguleringen har ikke minst betydning for at det skal kunne produseres landbruksvarer i hele landet.

Les også: Sylvi Listhaug vil redusere bøndenes markedsmakt

Regjeringens erklæring

At landbruket selv har fått denne oppgaven delegert av samfunnet, er noe den blåblå regjeringen misliker.

I Sundvolden-erklæringen står det derfor at regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor gjøre markedsregulatorordningen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene.

Les også: Norske bønder kan miste salgsgarantien

Splittet utvalg

Utvalget kommer med alternative forslag, hvorav det mest ytterliggående er å la markedet ordne opp, har avisa Nationen avdekket.

Blant dem som ønsker dette, er utvalgsleder Hjelmeng, som til daglig er professor i konkurranserett. Også forsker Ivar Gaasland, som i flere tiår har ønsket avvikling av støtteordninger for norsk landbruk, går for dette.

Flertallet skal ifølge Nationen gå inn for fortsatt markedsregulering, men deler seg i dem som ønsker at samvirkeselskapene fortsatt skal gjøre dette, og dem som vil ha nye aktører til å gjøre det.

Les også: Ivar Gaasland tar doktorgrad på bondedød

Andre venter på matmaktlov

Mens regjeringen er bekymret for landbrukets makt, har andre advart mot at dagligvarekjedene har for mye de skal ha sagt i kjeden fra matprodusent til forbruker.

De store kjedene har altfor stor makt, konkluderte et regjeringsoppnevnt Matkjedeutvalg med i 2011. Ett av forslagene dere, en egen lov for å regulere matmakt, er så langt ikke fulgt opp.

Grønnsaksbøndenes tragedie

I disse dager demonstreres maktforholdene mellom landbrukets folk og kjedene i grøntsektoren.

Idet Coop overtar ICA-kjeden, slik at Norge heretter bare får tre i stedet for fire giganter i dagligvaresektoren, mister mange grønnsaksprodusenter over natten avsetningen for grønnsakene de allerede har sådd.

I slutten av mai kom sjokkbeskjeden til 250 bønder: Coop har ikke behov for 60 prosent av grønnsakene som var sådd og etter planen skulle vært levert til ICA, melder Nationen.

I grøntsektoren er bøndene prisgitt dagligvarekjedene. Deres organisasjon Gartnerhallen hadde i sin tid samme funksjon som Tine har for melkebøndene, de sto for oppkjøp og salg av grønnsaker og frukt.

Dagligvarekjedene klarte å skvise ut Gartnerhallen, og Bama/Norgesgruppen overtok deres industri gratis.

Produsentene i denne sektoren står uten markedsregulering og har heller ikke et eget selskap som har hånd om kjøp og salg.

– Forutsetning for landbruk i hele Norge

– Markedsordningene er en forutsetning for å ha landbruk i hele Norge. Jeg er glad evalueringa av ordningene viser det bonden allerede vet, at markedsordningene fungerer etter hensikten, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

– Markedsordningene sikrer at bønder får levert råvarene sine til samme pris, uansett hvor i landet de bor og hvor mye eller lite de produserer. Bonden er avhengig av markedsordninger, slår Bartnes fast.