Astrid S kjører opp samtidig med plateslipp: – Ironisk å ikke ha lappen når jeg laget roadtripalbum

– Jeg bestemte meg tidlig for at det skulle være et roadtrip-album, og at det skulle hete «Joyride». Det var litt ironisk at jeg ikke har lappen selv når jeg lager et roadtrip-album, så det begynte jeg med underveis, røper Astrid S,

Til intervjuet stiller hun med spesiallaget collegejakke: Den er lysende blå og med et motiv over hele fronten av en bil – med en lyshåret jente i.

– Det er meg! Jakken skal jeg ha på meg på oppkjøringen, smiler hun.

Pappas bilstereo

Men hvor kom ideen om et album viet roadtriper og det å kjøre bil bare for moro skyld?

– Jeg begynte å reflektere rundt hvor musikkgleden min kom fra, sier Astrid Smeplass, som stadig kom tilbake til samme svar: Fra musikken hun hørte i bilen.

– Det var der jeg oppdaget ny musikk, og det ble en tematisk knagg for meg da jeg skulle skrive ny musikk: Meg og pappa og bilen.

Som passasjer i farens Mercedes, der lydanlegget var upåklagelig, gikk det i alt fra Coldplay og Keane til Fleetwood Mac, ABBA og Joni Mitchell. Gammelt og nyere om hverandre.

Gjenkjennelig

– Noen ganger kjørte vi uten mål, sier Astrid S, og sier at hun etter hvert som hun delte ideen bak albumet ble overrasket over hvor universelt det var – at så mange gode minner ble skapt på bilturer med foreldre.

– Jeg ville lage musikk som var meningsfull, som en far og datter kunne høre på sammen og kjenne seg igjen i, sier Astrid S.

Det er hun som har ideene til musikken. Skissene tar hun med inn i studio til de ulike produsentene hun valgte seg ut, for hun liker å samarbeide og spille ball fram til en ferdig låt. Det førte henne på reisefot til alt fra Stockholm og London til Nashville.

– Jeg hadde en idé at alle jeg jobbet med, måtte kunne spille et instrument, sier popstjernen.

– Ikke countryalbum

Særlig trekker hun fram folkene hun møtte i Nashville. Ikke bare kjente de seg igjen i temaet; om det å ha bil nærmest som et felles kjærlighetsspråk – at det var i bilen man snakket med faren sin, samtidig som man hørte på musikk.

– De var også genuint opptatt av å skape noe, og ville vite hva jeg hadde på hjertet. Vi satt i studio med hvert vårt instrument, nærmest i en sirkel, og jobbet det fram. Da blir sangene litt mer jordet.

Albumet, som slippes fredag, har til og med en låt som heter «Howdy», men noen countryplate er det likevel ikke. Det fremste nikket mener Astrid S er hvordan det man hører, er spilt på ekte instrumenter.

– Det er blitt litt blåst opp dette med at jeg hadde nærmet meg countrysjangeren. Jeg er inspirert av country, og elsker hvordan tekstene er tydelige og fortellende, men dette er et popalbum. Det som skjer, er jo at disse to sjangrene har begynt å flyte inn i hverandre, sier hun.

– Hjemlengsel

Oppvokst på et tettsted i Trøndelag er hun ikke fremmed for det hun kaller «litt rånekultur». Hun tror at nostalgien sparket inn da hun innså at hun har bodd ti år i Oslo for å satse på musikkarrieren.

– Jeg begynte å reflektere over hvor jeg kom fra. Kanskje var det litt hjemlengsel også? funderer hun. Det siste året har 27-åringen begynt å «redefinere hva som er suksess».

– Kanskje er det alderen som gjør det? Jeg har vært på autopilot i mange år – og stormet fram. Så kom pandemien og det ble stopp for alt.

Det fikk henne til å tenke etter hvem hun egentlig laget låtene sine, strømmet over fem milliarder ganger, for.

– Jeg glemte kanskje litt hva jeg selv ville lage og høre, og ble opptatt av hva andre skulle like. Til dette nye albumet laget jeg låter for min egen del.

Festivalene venter

Allerede er hun i gang med å tenke på neste plate – på å lage nye låter. Men først skal hun spille «Joyride»-sangene rundt på norske festivaler. Blant annet opptrer Astrid S på Øya for første gang.

– Jeg er spent på å gjøre dem live. Det er ganske mange nye låter som blir med, og det er når du spiller dem live at du ser hvordan de fungerer, sier hun.

Bandet hennes, som hun har spilt med i åtte år, elsker det nye, mer liveaktige lydbildet hennes. Nå skal det sys sammen med de tidligere godlåtene som publikum også forventer å høre.

– Jeg er ambisiøs og jobber fremdeles mot utlandet. Men jeg merker stor forskjell etter pandemien, hvordan markedene ute er blitt mer lokale, sier Astrid S, som er tydelig på at det er artist hun vil være i mange år framover.