Vil unngå avsløring av bankrutiner – straffesak om 75 millioner skal delvis gå bak lukkede dører

Trondheim tinghus. Foto: Ole Martin Wold / NTB Les mer Lukk

Deler av straffesaken mot mannen som er tiltalt for grovt underslag av nesten 75 millioner kroner fra Sparebank 1 SMN, skal gå bak lukkede dører.

Trøndelag tingrett har bestemt dette for å beskytte hemmelige rutiner og metoder som ansatte i banken skal forklare seg om under straffesaken, som starter 4. desember.

Den 24 år gamle tiltalte mannen jobbet som vikar i banken da han, ifølge tiltalen, gjennomførte underslagene på til sammen 74.779.000 kroner fra Sparebank 1 SMN i perioden fra 16. desember 2022 til 19. januar 2023.

I tillegg er mannen tiltalt for grov hvitvasking av litt over 72,7 millioner kroner av utbyttet som ble sikret, samt for dokumentforfalskning og grovt bedrageri på nesten 300.000 kroner mot sin tidligere samboer.

Banken ba om lukkede dører

I saksforberedelsen har Sparebank 1 SMN gjort gjeldende at gjennomføring av straffesaken vil innebære en risiko for at taushetsbelagt informasjon om bankens virksomhet kan tilflyte offentligheten. Banken har derfor begjært at deler av hovedforhandlingen skal gå for lukkede dører, at de tilstedeværende skal underlegges taushetsplikt og at pressens representanter ikke får være til stede.

Tingretten skriver i sin avgjørelse at offentlighet omkring straffesaker står sterkt som prinsipp i en demokratisk rettsstat, og at det ikke er hjemmel for å lukke dørene under tiltaltes forklaring.

Retten fant derimot hjemmel for å lukke dørene under bevisførselen om:

* Bankens retningslinjer og prosedyrer som er grunnlag for utøvelse av kontroller og forhindrer uautoriserte disposisjoner for ansatte.

* Bankens anti hvitvaskingsprosedyrer.

* Ansattes oppfølging av alarmer.

* Notater i CRM-systemet (kunderelasjonshåndtering) i den utstrekning dette betyr at det gjengis opplysninger som nevnt over.

Pressen får være til stede

Tingretten går ikke med på bankens ønske om at pressen skal kastes på helt på dør.

«Under disse sekvensene gis pressen anledning til å være til stede fordi de utgjør et sentralt element i samfunnets myndighetskontroll, men samtlige tilstedeværende pålegges taushetsplikt omkring vitneforklaringer gitt i tydelig avgrensede sekvenser», skriver tingretten i sin kjennelse.