Regjeringen jekker ned lakseskatten
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterer regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruk (lakseskatten) på en pressekonferanse i Marmorhallen tirsdag morgen. Les mer Lukk
Det skapte sterke reaksjoner i oppdrettsnæringen da regjeringen i september i fjor slapp nyheten om at det skal innføres grunnrenteskatt på havbruk – også kalt lakseskatt.
Tirsdag ble den endelige modellen lagt fram av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Regjeringen foreslår en effektiv skattesats på 35 prosent, ned fra 40 prosent i høringsforslaget. Skatten gjelder fra 1. januar i år.
Oppretter prisråd
– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden, sa Støre på pressekonferansen tirsdag morgen.
– Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sa statsministeren.
Inntektene fra grunnrenteskatten vil basere seg på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv setter for 2023. Fra neste år vil regjeringen opprette et uavhengig prisråd.
Ifølge regjeringen vil grunnrenten kunne variere mye fra år til år og vil avhenge av overskuddet.
Mer til kommunene
Halvparten av inntektene fra lakseskatten skal gå til kommunesektoren.
– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine, sa finansminister Vedum på pressekonferansen.
Regjeringen har også valgt å heve bunnfradraget til 70 millioner kroner fra nivået som ble skissert i høringsforslaget. Det skal sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt.
I tillegg økes produksjonsavgiften til 90 øre per kilo.
Fakta om regjeringens forslag til grunnrenteskatt
- Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen.
- Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
- For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023 gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.
- Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år og er en endring fra høringsforslaget.
- For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.
- Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.
- Et bunnfradrag på 70 millioner kroner vil sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.
Kilde: Regjeringen
Møtt med kritikk
Foruten å senke skattesatsen, foreslår regjeringen å gi eierne en skatterabatt på 50 prosent i verdsettelsen av oppdrettstillatelsene.
Det betyr at eierne blir mindre rike på papiret når formuesskatten skal beregnes, skriver NRK.
Men det er liten jubel å spore i oppdrettsnæringen. Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er skuffet og føler politikerne ikke har lyttet til fiskerinæringen.
Også en tillitsvalgt i oppdrettsgiganten Salmar gir uttrykk for skuffelse, og Mowi-sjef Ivan Vindheim mener det nye forslaget fra regjeringen endrer lite, skriver E24.
Vil ikke være med på forlik
Regjeringens forslag skal fremmes for Kongen i statsråd senere tirsdag. Deretter blir proposisjonen lagt fram for Stortinget.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har invitert til et bredt forlik om lakseskatten, men får lunken mottakelse.
Budsjettpartner SV mener regjeringen har tatt et skritt i feil retning, mens Høyre avviser at forslaget gir grunnlag for et bredt forlik. Frp mener oppdrettsnæringen i mange små lokalsamfunn går en svært usikker tid i møte med regjeringens forslag til lakseskatt.