– Afrika kan bli verdens brødkurv

– Afrika kan produsere mat ikke bare til sin egen befolkning, men også til andre områder i verden hvor befolkningen ikke har nok mat, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Her er en vogn full av nylig høstet aubergine i Senegal. Les mer Lukk

– Afrika kan produsere mat ikke bare til sin egen befolkning, men også til andre områder i verden hvor befolkningen ikke har nok mat, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Denne uka deltar hun på toppmøtet om matsikkerhet i Senegal.

– Akkurat nå sitter jeg sammen med landbruksministeren fra Malawi og landbruksministeren fra Sør-Sudan. De er begge opptatt av det samme: å skape økt produktivitet i landbrukssektoren og skape positive ringvirkninger som arbeidsplasser og større matsikkerhet, sier Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) på telefon fra Dakar i Senegal.

Der deltar nå 1500 statsledere, ministere, ledere fra næringsliv, samt sivilsamfunnsorganisasjoner på et to dagers toppmøte om matsikkerhet i Afrika.

Bakteppet for møtet er alvorlig. Fra at pilen i mange år pekte riktig vei, har tallet på mennesker som har for lite mat, økt de siste årene. FN anslår nå at godt over 800 millioner mennesker får for lite mat hver dag. Pandemien og krigen i Ukraina har forsterket den negative trenden.

Tvinnereim mener at langvarige kriser, klimaendringer og økonomiske nedgangstider gjør det viktigere enn noen gang å finne bærekraftige løsninger som sikrer matsikkerheten globalt.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Senegals president, Macky Sall, taler under åpniningen av mattoppmøtet i Dakar, hvor fokuset er på å øke Afrikas matproduksjon. Statsledere og ministere fra hele verden deltar, inkludert Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Les mer Lukk

Internasjonalt stemningsskifte

Utviklingsministeren forteller om et slags stemningsskifte internasjonalt. Blant annet har begrepet «matsuverenitet» kommet langt høyere på agendaen og er sammen med «motstandskraft» et nøkkelbegrep under toppmøtet i Senegal.

– Det er første gang jeg har opplevd at «matsuverenitet» er et sentralt begrep på et høynivåmøte som dette. Det er nemlig mye politikk i begrepet – det omhandler blant annet at nasjonale myndigheter skal kunne føre en politikk som sørger for matsikkerhet gjennom å sikre egenproduksjon av mat. Dette støtter regjeringen og det er helt tråd med norsk politikk, sier hun.

– Og det er vel helt i tråd med Senterpartiets landbrukspolitikk også?

– Ja, vi har vært opptatt av dette lenge. Jeg deltok på Davos-møtet i forrige uke og det var veldig interessant å se hvor opptatt alle nå plutselig er av kortere forsyningslinjer for mat. Det er mye mindre fokus på frihandel enn tidligere.

Afrikansk løsninger

Det anslås at Afrika har rundt 60 prosent av verdens ubrukte dyrkbare landområder. 70-80 prosent av befolkningen sør for Sahara lever av landbruk og fiske, ifølge FN.

Samtidig har over 200 millioner afrikanere for lite mat, blant annet på grunn av klimaendringer. Og mange av dem som har for lite mat, er bønder. Det er bred enighet om at Afrika, med enkel teknologi og beskjedne private investeringer, bør kunne mangedoble sin matproduksjon.

I Dakar har den norske utviklingsministeren hatt flere møter med afrikanske ledere. Bildet er fra møtet med Tanzanias president Samia Suluhu. Les mer Lukk

– Vi må ha mer lokal og regional produksjon i bånn. Dette er veldig viktig for Afrika. De importerer svært mye av maten sin, samtidig som de med relativt små investeringer kan få opp selvforsyningen. Og det vil være vinn-vinn – det øker matsikkerheten samtidig som det skaper masse arbeidsplasser, sier Tvinnereim.

Statsråden mener potensialet i Afrika er stort.

– Med nye, innovative løsninger, bedre infrastruktur og private investeringer kan Afrika bli verdens nye brødkurv, sier hun.

– Norge vil bidra

I løpet av møtet i Senegal skal Norges utviklingsminister blant annet delta i flere paneldebatter samt ha en rekke møter. Selv peker hun på to hovedgrunner til at hun er der.

– Jeg skal snakke med lokale og nasjonale myndigheter fra flere land for å høre hva de mener er viktig i arbeidet fremover. Og jeg skal være med på å diskutere hvordan smart bruk av bistandspenger kan bidra til å utløse private innvesteringer i landbrukssektoren, noe som er helt avgjørende.

– Men har et lite, kaldt land i nord egentlig noe nyttig å bidra med til landbruket i Afrika utover penger?

– Absolutt. Norge har mye å bidra med, blant annet når det gjelder organisering av bønder og landbruk. Vi har også sterke kunnskapsmiljøer. Matsikkerhetsfeltet trenger et politisk lederskap og oppmerksomhet, og der ønsker jeg å bidra.

– Eksport til Norge ikke et tema

– Ministrene du møter, har vel lyst til å selge landbruksproduktene sine til Norge uten å bli møtt av tollmurer. Er det noe dere diskuterer?

– Det er det ingen som har tatt opp med meg. Land som Malawi og Sør-Sudan er opptatt av produsere nok mat til egen befolkning. Jeg mener det er dårlig utviklingspolitikk at Norge kjøper mat fra Brasil og Argentina. Hadde det vært slik at vi faktisk kjøpet mat fra Malawi og Sør-Sudan, så hadde det vært en annen diskusjon. Men sånn er det ikke, sier Tvinnereim.

Hun fortsetter:

– Alle jeg har snakket med og innlegg jeg har hørt så langt, har understreket paradokset med at Afrika importerer så mye mat langveisfra, og er mer avhengig av matimport enn noensinne, istedenfor å produsere selv. Dét er hva de er opptatt av. Eksport til Norge og Vesten er overhodet ikke en relevant problemstilling.

(Denne saken ble først publisert på Bistandasaktuelt).