Utlevering kan spare Norge for hodebry i spionsak: – Et politisk valg

Det blir til syvende og sist opp til regjeringen å avgjøre om den spionsiktede mannen kan utleveres, sier ekspert. Her ved statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Les mer Lukk

Det er opp til regjeringen å avgjøre om den spionsiktede mannen kan utleveres, hvis Brasil ber om det. Men da forsvinner en mulighet til fangeutveksling.

Brasil etterforsker den spionsiktede gjesteforskeren som ble pågrepet i oktober, ifølge VG. Hvis myndighetene i Brasil ønsker å straffeforfølge mannen for dokumentforfalskning, kan de be norske myndigheter om å få ham utlevert.

Da må saken først innom den norske domstolen. Der skal retten bestemme om det er lovlig å utlevere ham.

– Hvis vilkårene i utleveringsloven er oppfylt, er det er ikke sånn at Norge må utlevere ham. Til syvende og sist er det et politisk valg, sier Gjermund Mathisen, som har skrevet doktoravhandling om utlevering, til NTB.

Den siktede mannen sier selv at han heter José Assis Giammaria (37) og er brasilianer, men norsk politi mener han er en russisk borger med navn Mikhail Valerijevitsj Mikusjin (44). Den identiteten knyttes til Russlands militære etterretningstjeneste.

Vanskelig å dømme for spionasje

I en eventuell utleveringssak med Brasil er det Justisdepartementet som bestemmer om han skal utleveres.

– Det er veldig, veldig vanskelig å finne eksempler på at de nekter utlevering. Men en sjelden gang kommer saker der omstendighetene, den politiske sensitivitet og det internasjonale samarbeid er mer krevende å håndtere enn i vanlige saker, så vet ikke jeg hvordan departementet ville ha vurdert denne, sier Mathisen.

Etterretningsforsker Tom Røseth sier at det i så fall blir et spørsmål om bevis på norsk og brasiliansk side.

– Det er alltid vanskelig å dømme folk for spionasje med mindre de er tatt på fersk gjerning, sier Røseth til NTB.

Å utlevere mannen til Brasil, der han kan bli dømt for dokumentforfalskning, kan dermed være en måte å sørge for at Norge slipper å føre en svært krevende spionasjesak i Norge.

I april ble en mann utlevert fra Nederland til Brasil i en lignende sak. I Brasil ble han dømt til 15 års fengsel for dokumentforfalskning.

– Ved utlevering slipper vi å ha en sak her hjemme hvis den ikke er bunnsolid, sier Røseth.

Advokat Marijana Lozic forsvarer den spionsiktede mannen. Les mer Lukk

– En mulig «handelsvare»

Mannen kan imidlertid vise seg å ha stor verdi for Norge eller våre allierte i en utveksling med Russland. Hvis han blir dømt for spionasje, kan han bli gitt til Russland i bytte mot vestlige spioner eller mennesker som er urettmessig dømt i Russland.

– Han er en mulig «handelsvare». Det er dermed et politisk insentiv for å holde ham her og få ham dømt, sier Røseth.

Allierte, særlig USA, kan derfor ha stor interesse i å få ham dømt på norsk mark.

– Samtidig har amerikanske myndigheter godt samarbeid med Brasil. Men en utvekslingssak er mulighets lettere med Norge enn Brasil.

E-tjenesten vil skjule arbeidsmetoder

I en norsk straffesak må Etteretningstjenesten kanskje avdekke kilder og arbeidsmetoder. Det kan være nok et insentiv til å utlevere ham til Brasil.

– Det blir spennende å se, sier Røseth.

Juridisk er det ikke noe i veien for at han blir dømt i både Norge og Brasil.

– Hvis Norge ønsker å straffeforfølge ham, så kan utlevering utsettes til norske myndigheter er ferdig med sin straffeforfølging og eventuell straffegjennomføring, sier Mathisen.

Mannens forsvarer, Marijana Lozic har ikke svart på NTBs henvendelse om saken.