Utvalg: Avkastningen fra oljefondet kan krympe – Norge bør rigges for krevende tider

Oljefondets investeringsmodell er et godt utgangspunkt for tiden fremover. Men det kreves av kunnskapsgrunnlaget styrkes for å håndtere en økt geopolitisk risiko, mener utvalg. Illustrasjonsfoto: Carina Johansen / NTB Les mer Lukk

Krig og uro i verden vil påvirke forvaltningen av oljefondet, mener et utvalg, som mener Norge må rigges for mer krevende tider.

Utvalget har vurdert de langsiktige perspektivene for Statens Pensjonsfond Utland (SPU), best kjent som oljefondet.

Mandag mottok Finansdepartementet rapporten Fondet i en brytningstid. Der skriver utvalget at fondets investeringsmodell må ta høyde for en økt geopolitisk risiko med henvisning til både krigen i Ukraina og spenningen mellom Kina og USA.

– Fondet har lenge høstet gevinster av globalisering og teknologisk utvikling. Men Norge kan ikke basere seg på at de internasjonale politiske og økonomiske rammebetingelsene vil være de samme, og like gunstige som de har vært, sier NUPI-direktør Ulf Sverdrup, som har ledet utvalget, i en pressemelding.

– Usikkerheten er stor, men avkastningen kan bli lavere enn vi er vant til, samtidig som et nytt og komplisert risikobilde kan gjøre forvaltningen vanskeligere, sier han.

Krig og uro

Utvalget understreker at oljefondet er en klok forvaltning av olje- og gassressursene. Norge er i ferd med å bli en investorstat, hvor risikoen knyttet til petroleumspriser gradvis er erstattet av risiko knyttet til internasjonale finansmarkeder.

Fondets omdømme er stort sett positivt, men det kan bli mer omstridt i fremtiden, understreker utvalget.

– Vi har sett at uroen i Europa i tilknytning til Russlands krig i Ukraina har satt søkelys på Norge og fondet, og vi må forvente at et fond bygd på petroleumsinntekter kan møte kritiske blikk i fremtiden, heter det i pressemeldingen.

Utvalget kommer med en rekke anbefalinger om grep angående oljefondet i fremtiden. Blant annet anbefaler de å foreta mer jevnlige gjennomganger av investeringsstrategien, i tillegg til at et råd bør utrede og vurdere ulike sider ved fondet knyttet til geopolitiske problemstillinger.

Cyberangrep

I tillegg bør man i større grad sikre seg mot cyberangrep og propaganda:

– Fondet er et naturlig mål, både for cyberangrep, men også for ulike kampanjer knyttet til desinformasjon eller annen form for undergraving som kan svekke tilliten til fondet. Fondet må ha gode systemer og beredskapsplaner, heter det.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at man ikke kan forvente at oljefondet i fremtiden vil vokse på samme måte som vi er blitt vant til.

– Vi må være skodd for å kunne håndtere nye utfordringer og risikoer som vil møte oss. Utvalgets analyser, vurderinger og forslag er nyttige innspill til departementets arbeid med fondet, sier i en pressemelding.

Utredningen sendes nå på høring med frist til 5. januar. Deretter vil Finansdepartementet behandle utredningen i fondsmeldingen som legges fram for Stortinget til våren.