Sangen fra en dødsdømt 18-åring: «O kjære mor, kun fire timer har jeg igjen på denne jord»

Motstandsfolk fra Akershus fotografert i 1945. Under okkupasjonen ble mange sanger forbudt. Disse ble sunget i motstandsbevegelsen. I tillegg lagde de nye sanger. Les mer Lukk

Rett før henrettelsen skrev tenåringen en sang til sin mor. Nå er sangen å finne i en ny bok sammen med andre motstandssanger fra andre verdenskrig.

Høsten 1944 utlyste sjefen for et Milorg-distrikt på Østlandet en sangkonkurranse. Han ville styrke samholdet og lette på stemningen i den militære motstandsorganisasjonen.

Det var 300 motstandsfolk i distriktet, fordelt på 59 celler. Mange deltok, ikke minst på grunn av den gjeve førstepremien: 1 kilo flybåren britisk tobakk.

– De skrev nye tekster til sanger som var populære på den tiden, fortalte Per Vollestad på et møte i Arendalsuka. Han er operasanger, musiker og musikkforsker.

Nå har han samlet sanger fra andre verdenskrig i en ny bok: «De sang for livet». Den handler om norsk motstandskamp og forbudte sanger.

Eivind Snersrud vant sangkonkurransen i 1944 med «Partisaner-sangen».

For vi elsker så høyt dette land

Snersrud var sjef for Milorg Ringerike. Han hadde kjempet mot tyskerne i 1940, satt i fangeleir en periode, før han dro til skogs og ble motstandsmann.

Julekveld 1944 i en celle på Ringerike. Julenissen sitter med førstepremien i sangkonkurransen på fanget, en kilo britisk tobakk. Til venstre i første rekke sitter Eivind Snersrud, som skrev vinnersangen. De har pyntet seg med slips laget av pussefiller til våpen. (Foto fra boka Med Milorg D14.2 på skauen, 1944-45, gjengitt i boka Sang for livet og med tillatelse fra Kagge forlag) Les mer Lukk

«Partisaner-sangen» overlevde krigen og ble sunget av krigsveteraner når de møttes.

Partisaner-sangen framført av trioen Gutta på skauen på møte i Arendalsuka. Fra venstre: Fredrik Øie Jensen, Per Vollestad og Svein Olav Blindheim. (Video: Nina Kristiansen, forskning.no)

«Svina bare stikker vi»

Bidragene i sangkonkurransen ble trykket opp på et illegalt trykkeri på Hønefoss, og spredd rundt på cellene i området, fortalte Per Vollestad på møtet.

Teksten i Partisaner-sangen maner til kamp i et ganske neddempet språk. Andre sanger var skarpere i ordvalget på lystigere melodier.

Soldater i den norske hær la tyskerne få se
at hjemmefrontens karer også kan sin ABC.
Og hvis det blir tomt for patroner så sett bajonettene på.
Husk at svina bare stikker vi, vi ha’kke tid å flå.

Utdrag fra «Fagerliguttas kampsang», Torbjørn Ekern, Hole, 1944/1945

Gutta på skauen sang også om savn, lengsel, knappe ressurser og mangel på forsyninger.

«Vi sku' leve som noen grever»

En av sangene handler om hva de hadde blitt fortalt om livet på skauen, og hvordan det faktisk var.

Da vi reiste i fra byen ble det sagt
vi sku’ danne Norges nye forsvarsmakt.
For vi var elitetroppen som sku’ ofre hele kroppen
og med London sku’ vi stadig ha kontakt.

De skulle få telefon, motorsykkel, alkohol og sigaretter, men «det hele er forsvunnet i det blå».

Seksten kuer skulle mjælke så det skvatt;
Va’kke snakk om tørrmelk i det hele tatt.
Vi sku’ leve som noen grever, men faen ta meg om vi lever
på a’nt en torskerogn og kaffesurrogat.
Men dødsgjengen i fra dammen holder stand.
Vi kan greie oss med knekkebrød og vann.
For så lenge vi har «Brennert» og er kamerat med «Stennert»
skal vi bli her til vi stuper alle mann.

Utdrag fra «Hilsen fra Katnosdammen», Paal Clasen, Nordmarka.
(Brennert og Stennert er kallenavn på våpnene Brengun og Stengun).

Sangen «Skauens glade gutter» vant andre premie i konkurransen: en 10-pakning sigaretter av hjemmeavlet, norsk tobakk.

Også denne sangen handler om tøffe forhold i skogen. Den slutter slik: «Femti brø’, en meter snø, og hundre kilo knekkebrø’ – bær som fan og drikk tran, partisan!»

Ja, de selger dette landet, som det stiger frem

Allsang ble vanlig i Norge i mellomkrigstiden, fortalte Vollestad på møtet i Arendal. NRK lanserte allsangprogrammer i 1938.

– Folk satt hjemme i stuene sine og sang med på nye slagere. Det ble vanligere å synge hjemme, mens de tidligere bare sang i kirken og på møter i arbeiderbevegelsen, sa han.

Mange sanger ble forbudt av tyskerne, blant annet «Ja, vi elsker».

Dermed vokste det fram et ulovlig kulturliv, der folk lagde sanger om okkupasjon, motstand, fredshåp og hverdagsliv.

Nasjonalsangen fikk ny tekst:

Ja, de selger dette landet, som det stiger frem.
Herjet, plyndret, overmannet, sorg i tusen hjem.

Når vi reiser oss en dag

Sangen appellerer til motstand og lover hevn:

Norske menn i hus og hytte, meget står på spill.
Vi har Norge å beskytte, legg din evne til.
De som vil vår frihet øde, og som svek vår sak,
skal betale våre døde, når vi reiser oss en dag.

Utdrag av «Fedrelandssangen omskrevet til dagens tekst». Tilegnet 99 prosent av det norske folk. Spredd illegalt fra 1941.

– Mange vanlige menn og kvinner skrev slagkraftige og morsomme tekster og sanger under krigen. Dette var amatørenes tid, sa Vollestad.

Thomas Vidnes Hansen Hagen, som er forskningsleder på Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand, deltok også på møtet i Arendal.

Han mener at sangene fra krigen er en viktig kilde til fenomenet hverdagsmotstand.

– Enhver undertrykt befolkning vil forsøke å opprettholde egne verdier, kultur og språk. Og sangene fra andre verdenskrig er et eksempel på det, sa Hagen.

Humor og lengsel i fangeleirene


Også i fangeleirene ble det diktet og sunget.

Fangene brukte sang for samhold og fortsatt kampvilje. Å synge sammen var en av strategiene for å overleve, skriver Per Vollestad i den nye boka:

«Ramsalt humor gikk hånd i hånd med nasjonale sanger og de mer såre personlige sangene om savn og lengsel».

Grini var den største fangeleiren i Norge under krigen. Det var lite mat, hardt arbeid og frykt for straff og videresending til Tyskland. Dette sang fangene om i alvorlige eller muntre sanger. Utdrag fra Grinimarsjen: Her er vi nordmenn med fangenummer på; / ingen er stormenn og heller ingen små; / høye og lave, (selv de med mave) / unge og spretne og gamle og grå. / Alle stemmer i samme melodi! Bildet er fra siste oppstilling på frigjøringsdagen. Les mer Lukk

Gud signe vårt dyre fedreland

I mai 1942 var det mange henrettelser på Grini. Blant annet 15 menn fra Jæren, som var dømt til døden for å ha prøvd å flykte til England.

Noen dager før henrettelsene fikk de lov til å sende brev og hilsener hjem. De tyske vaktene tillot at en fange som var fiolinist, var med da de hentet brevene fra dødscellen.

Fiolinist Robert Andersen fikk spille noen norske melodier. Da han var ferdig, begynte de dødsdømte å synge den forbudte «Fedrelandssalmen». De startet for høyt og endte i fistel, men medfange Odd Nansen skildrer det som den vakreste hyllesten Norge har fått.

Nansen skriver i sin dagbok fra Grini, gjengitt i De sang for livet:
«Ranke og rette stod vi der, mens Robert spilte disse strofene. Vi torde ikke synge med, det var forbudt, det kunne bare ødelegge for alle, også for dem der inne, men ordene brente seg allikevel inn i våre sinn...»

Tidligere statsminister Einar Gerhardsen (til høyre) var fange på Grini fra 1941. Der oppdaget han at medfangene ikke kunne tekstene til kjente norske sanger. Han fikk, med hjelp utenfra, laget en sangbok. Den ble trykket opp i 2400 eksemplarer og smuglet inn til fangene på Grini i matleveranser. Gerhardsen ble senere sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Også der fikk han trykket opp et sanghefte til de norske fangene, ifølge boka «De sang for livet». Gerhardsen ble ordfører i Oslo da krigen var slutt. Her tar han imot kong Haakon og kongefamilien, som kom hjem til Norge fra eksil. Les mer Lukk

Kun fire timer har jeg igjen på denne jord

18 år gamle Kåre Iversen Hafstad fra Kristiansund ble arrestert da han forsøkte å flykte til England. En Røde Kors-medarbeider var sammen med ham i fangetransporten. Hun fortalte: «I den tynne dressen og turnskoene minnet han om en spurvunge som hadde falt ut av redet, og jeg pakket kåpen min omkring ham og tok ham på fanget».

Kåre ble dømt til døden. Rett før henrettelsen skrev han et brev og en sang til moren sin.

Min kjære mor, nå får du det siste brev fra meg.
I cellen min i fengselet jeg skriver til deg.
Jeg er jo dømt til døden, som du vet, O kjære mor,
kun fire timer har jeg igjen på denne jord.

Kåre var religiøs. Han trøstet moren og seg selv med at de ville møtes i paradiset:

Nå står min tanke stille, jeg kan ei skrive mer.
Men hjertet banker varmt for Jesus, og for alle her.
Vi møtes snart, min kjære mor, for livet er så kort,
og da skal alle tårer tørkes bort!

Utdrag fra «Sangen til mor», Kåre Iversen Hafstad, Akershus festning, 1942.

Arrestert for ulovlig sang

Det var farlig å skrive sanger om tyskerne og norsk motstand. Sangene samlet og løftet de okkuperte, men ble ansett som forbrytelser av okkupantene.

De som ble tatt med en ulovlig sang eller hadde skrevet den, risikerte arrestasjon, forhør, fangeleir i Norge og konsentrasjonsleir i Tyskland. Vollestad forteller om noen av dem i boka, som 17 år gamle Berit Kvamme Eriksen. Hun ble fengslet og havnet i fangeleir fordi hun ble tatt med en sang som var negativ til tyskerne.

Eller nygifte Jenny og Johan Strand, som ble arrestert fordi det ble sunget en ulovlig sang i bryllupet deres. De tilbrakte resten av krigen på Grini. Flere av gjestene ble også arrestert, og en av dem sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland.

Fra Krokskogen til den ekte skauen

Per Vollestad kom tilfeldig inn i arbeidet med å samle sanger fra andre verdenskrig.

Han hadde startet et band som het Gutta på skauen. De skulle formidle sanger og historier fra Krokskogen.

– Så tok noen ekte gutter på skauen kontakt. De spurte om vi kunne hjelpe dem med å lage allsang av Partisaner-sangen.

Det var starten på et innsamlingsarbeid som har vart i mange år. Da bandet begynte å spille krigssangene på konsertene sine, tok folk kontakt med nye sanger.

Nå har Per Vollestad et stort arkiv med tekster og noter.

Historiker Thomas Vidnes Hansen Hagen fra Arkivet og Per Vollestad mener sang var viktig for motstandsarbeidet under andre verdenskrig i Norge. Les mer Lukk

Sangene samlet for første gang

– Foreløpig står det i esker hjemme hos meg, men jeg skal overlevere materialet til Grinimuseet.

Det er 80 år siden krigen, men den nye boka er første samlede framstilling av motstandskamp gjennom sang.

– Det ble utgitt sanghefter rett etter krigen, men ingen har samlet inn dette stoffet systematisk, fortalte Per Vollestad.

Han tror årsaken er at sangene er laget av amatører på allerede eksisterende melodier.

– Men sammenhengen disse sangene er laget i, gir dem stor betydning, selv om tekstene kan være banale. Det gjør inntrykk å høre en sang skrevet av en 18-åring som skal henrettes om fire timer, sa Vollestad.

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).