Her er de 11 gjeveste funnene fra den siste utgravningen i Middelalder­parken i Oslo

Sko er noe vi har ganske mye av fra middelalderen, men få av dem er så elegante som denne. Les mer Lukk

En utsøkt utskåret konge som holder en falk, en fasjonabel mønstret sko og en runepinne er blant funnene arkeologene har plukket ut til sin topp-liste fra den nylig avsluttede utgravingen i Middelalderparken i Oslo.

– Vi har funnet masse! sier arkeolog Mark Oldham fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning, NIKU. Oldham har vært prosjektleder for den siste utgravingen av Middelalderbyen Oslo, i Middelalderparken i Gamlebyen.

Gjennom hele vinteren og våren har arkeologene fra NIKU gravd i jorda rett bak vannspeilet i parken.

Vi har bedt Oldham og funnansvarlig Linda Åsheim om å plukke ut det gjeveste de har funnet.

– Vi kunne like gjerne ha plukket ut 1.100 funn, sier Oldham. Som likevel har klart å lage en liste på 11 ting som utmerker seg.

Arkeolog Mark Oldham, prosjektleder, og funnekspert Linda Åsheim viser forskning.no de 11 fineste funnene fra den siste avsluttede utgravingen i Middelalderparken i Oslo. Les mer Lukk

I noen av områdene som er undersøkt har ikke arkeologene trengt å grave dypere enn 10 centimeter før middelalderen har dukket opp og gitt et litt annerledes bilde av Oslo enn det som har vært vanlig å forestille seg.

– Det eksisterer en ide om at Norge var et fattig land før oljen. Danmark og Sverige var liksom de store nasjonene, og så var det lille Norge, sier Oldham.

– Men Norge har historisk vært et ganske rikt land med sterke bånd til Europa. Det var definitivt ikke en bakevje eller et lite land ute i periferien, ifølge arkeologen.

Om ett år ligger du kanskje og soler deg i en stor park her hvis alt går som det skal. Mens togene mellom Oslo og Ski suser forbi i tunnelene under – selve årsaken til at utgravingen har funnet sted.

Men foreløpig altså, i tilfeldig rekkefølge, her er de flotteste funnene:

1. En slire med kobberlegeringsstifter


Slirer er ikke så uvanlig å finne – det er derimot kobberlegeringsstiftene.

– Det er ikke vanlig med sånn forsterkning langs kanten, sier funnansvarlig Åsheim.

Sliren har ikke blitt skikkelig vasket, siden læret og kobberet trenger ulik behandling. Dette tar konservatorene seg av når funnet overføres til Kulturhistorisk museum.

– Det var nok vanlig å gå med kniv. Det var en helt hverdagslig gjenstand, sier Åsheim.

Men kanskje var det en litt spesiell kniv – å dømme fra sliren hadde den et langt knivblad. Skarp var den nok også, for helt øverst har det vært festet en forsterkning av metall for at knivbladet ikke skulle ødelegge læret.

Slirer dateres som regel ut ifra konteksten de ble funnet i – og denne ble funnet i nærheten av et hus fra rundt 1100-tallet.

2. En runepinne


Å finne runer er svært sjeldent. Under denne utgravingen har det imidlertid dukket opp hele syv runefunn. Tre bein, en hårnål, to eiemerker og en runepinne.

Runepinnen er den mest spesielle.

Dels fordi skriften på den inneholder ord på både norrønt og latin.

– Det forteller oss at folk var flerspråklige. De hadde kunnskap om språk. Det var ikke bare presten som kunne latin, sier Oldham.

Men det som også gjør runepinnen spesiell, er det personlige innholdet i teksten.

– Det forteller oss en historie. Det er et vitne om den kristne tro, og den er direkte knyttet til en person, sier Oldham.

Kvinnenavnet Bryngjerd er innrisset på pinnen. Og på den ene bredsiden er det to ord på latin: manus og Domine eller Domini.

Manus betyr «hånd» og Dominus «herre, Gud», og ordene finnes i en kjent latinsk bønneformel: « In manus tuas, Domine, commendo spiritum meum». Det betyr « I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd».

Du kan lese mer om runepinnen i denne saken: På én uke fant arkeologer runebein og runepinne i Middelalderparken i Oslo

Og om eiermerkene i denne saken på engelsk: New runic find from medieval Oslo – this time it’s a name tag

3. Kongen og falken

– Dette er et av de absolutt flotteste funnene, sier Oldham.

Arkeolog Ann-Ingeborg Floa Grindhaug trodde hun prøvde å dra ut et stort fiskebein av jorda. Så viste det seg i stedet å være et av de mest unike funnene fra hele utgravingen. Les mer Lukk

– Den er så forseggjort. Den er så fin. Det er ekstremt godt håndverk, sier han.

Den lille figuren er ikke mer enn 7,5 centimeter lang. Kanskje var det et knivskaft til en liten kniv eller en brevåpner?

– Jeg kaller den Håkon og falken, sier Åsheim.

For det kan godt hende at figuren forestiller kong Håkon Håkonsson. Basert på hårsveisen, er figuren datert til rundt 1250, da Håkon var konge. Og at han ville hatt en falk på armen, var også helt naturlig. De norske kongene var kjent for sine gode jaktfalker som de gjerne ga i gaver til andre konger i Europa.

Du kan leser mer om det i denne saken: Konger og adelsfolk jaktet med falk i middelalderens Norge

Arkeologene er særlig imponert over detaljrikdommen i den lille karen. Ikke bare er ansiktet og falken forbløffende detaljert, men snur du figuren rundt, så bølger kappen nedover baksiden og hårsveisen er møysommelig utskåret.

– Det er så mye liv i den, sier Oldham.

– Det er rett og slett et utsøkt stykke håndverk.

Mer om knivskaftet kan du lese her: Fant kongelig figur fra 1200-tallet i Middelalder­parken i Oslo

4. En isbrodd

– Dette er jo veldig lett gjenkjennelig, sier Åsheim.

Isbrodder er et helt vanlig innslag i norske hjem også i dag – og sånn har det åpenbart vært i hundrevis av år.

Å finne dem under utgravinger er derfor ikke så uvanlig. Det spesielle her er at denne isbrodden er helt intakt.

– Metalldelen er ganske vanlig å finne, men å finne hele isbrodden med stroppen som man har brukt til å feste den i skoen – det har jeg aldri sett, sier Åsheim.

5. Et skaft av gevir

Dette er ikke et standardskaft, ifølge arkeologene.

Den er laget av gevir, og skåret ut slik at det skal se ut som et menneskebein med en støvel på. Knehasen er tydelig markert.

– Dette er et festlig lite funn, sier Oldham.

– Hvis du trengte et skaft til et verktøy, så kunne du laget noe mye enklere enn dette, sier han.

Kanskje var det skaftet til en syl eller en kniv. Det er noen rester av metal igjen inne i skaftet som kan si mer om det etter hvert.

– Vi kjenner ikke til noen paralleller til dette skaftet, noe som gjør funnet veldig spesielt, sier Åsheim.

6. Ukjent gjenstand med innrissede fabeldyr


Det var først da funnansvarlig Åsheim vasket den gjørmete plankebiten at den uvanlige dekorasjonen ble oppdaget.

Plankebiten, eller gjenstanden, var innrisset med fabeldyr på begge sider. Les mer Lukk

Plankebiten, eller gjenstanden, var innrisset med fabeldyr på begge sider.

– Vi har ikke sett noe med sånne dyreinnriss før i de årene vi har holdt på med Follobanen. Det er sjelden man finner gjenstander med fabelaktige dyr, forteller Oldham.

En første tanke var at det kanskje kunne være takspon fra en av stavkirkene i middelalder-Oslo. Den viste seg å være altfor liten til det. Dessuten er den innrisset på begge sider, hvorfor skulle man gjøre det med en takspon?

– Den er et mysterium. Vi må tenke litt mer, sier arkeologene.

Den mystiske dekorerte plankebiten er datert til 1100-tallet.

7. Sverdskjede med dekor


Bare en liten del av skjeden er bevart og merkelig nok ser det ut til at den har blitt kuttet av resten av skjeden med vilje. Kanskje fordi skjeden var for lang? Eller fordi resten av den skulle brukes til noe annet?

Læret er velbevart, men det som gir den en plass på lista, er dekorasjonen. Både foran og bak er det dekorative lilje-designet fleur-de-lis stemplet inn.

Størrelsen på skjeden tilsier at den hørte til et sverd. I motsetning til sliren nevnt over, så var det ikke hverdagslig å gå rundt med sverd.

– Kanskje den hørte til en av vekterne i byen, som det står om i skriftlige kilder, spekulerer Oldham.

– Magnus Lagabøtes bylov forteller oss at de hadde en fast rute der de gikk rundt og passet på at det ikke var noe tull som foregikk.

8. Skoen


Dette er en veldig spesiell sko. Det må den nesten være for å havne på denne lista.

For ifølge Oldham og Åsheim er det nesten umulig å grave et eneste spadetak uten å finne rester av sko fra middelalderen.

– Man finner sko i nesten hvert lag man graver, sier Oldham.

Sko og keramikk er noe av det arkeologene finner mest av. Tusenvis av sko, eller deler av sko.

Klærne folk brukte, var som regel laget av ull og det for lengst nedbrutt. Men lærskoene har hatt ypperlige forhold for bevaring.

Likevel er mange av dem ganske ødelagte.

Skoen på lista derimot, er velbevart og intakt. Det er en fasjonabel motesko med masse mønster og spiss tupp.

– Vi har funnet tusen sko eller deler av sko. Men kanskje bare 3-5 sko som har et så utrolig mønster som denne, sier Åsheim.

– Du kan liksom bare se for deg noen som går rundt i disse flashy skoene i byen. Kanskje brukte de litt fargerike sokker i dem for å vise frem mønsteret. Knallrøde sokker for eksempel, sier hun.

9. Osteform


Dette er en veldig spesiell sko. Det må den nesten være for å havne på denne lista.

For ifølge Oldham og Åsheim er det nesten umulig å grave et eneste spadetak uten å finne rester av sko fra middelalderen.

– Man finner sko i nesten hvert lag man graver, sier Oldham.

Sko og keramikk er noe av det arkeologene finner mest av. Tusenvis av sko, eller deler av sko.

Klærne folk brukte, var som regel laget av ull og det for lengst nedbrutt. Men lærskoene har hatt ypperlige forhold for bevaring.

Likevel er mange av dem ganske ødelagte.

Skoen på lista derimot, er velbevart og intakt. Det er en fasjonabel motesko med masse mønster og spiss tupp.

– Vi har funnet tusen sko eller deler av sko. Men kanskje bare 3-5 sko som har et så utrolig mønster som denne», sier Åsheim.

– Du kan liksom bare se for deg noen som går rundt i disse flashy skoene i byen. Kanskje brukte de litt fargerike sokker i dem for å vise frem mønsteret. Knallrøde sokker for eksempel, sier hun.

9. Osteform

Denne ble brukt til å lage mønster på smøret og osten i hvermansens hjem.

– Dette er jo sånn en osteform ser ut også i dag. Den er veldig tradisjonell, sier Åsheim.

– Jeg kan ikke huske at vi har funnet noe lignende før her nede.

Å finne en sånn osteform midt i det som var sentrum i Oslo under middelalderen, betyr at også byfolkene hadde sånne ting.

– Folk flest lagde eget smør og hadde gjerne egne husdyr. Ikke at man hadde bondegårder i byen, men man hadde en ku kanskje og en gris og en sau, sier Åsheim.

Så er det kanskje ikke så rart at alle lagde eget smør – for smør var ikke bare noe å spise, man kunne også betale skatten sin i smør.

10. Et møllespill


De fleste spillebrettene til møllespill finner arkeologene risset inn i bordplater og lignende. Denne lille saken derimot har blitt laget til et eget møllespill.

Dessuten er den liten, og det er også uvanlig.

– Noen har brukt litt tid på å skjære ut dette brettet, med den x-en i midten, det har jeg ikke sett før, sa NIKU-arkeolog Chris McLees da forskning.nos engelske side sciencenorway.no skrev om spillebrikker funnet i utgravingen i Middelalderparken.

Folk likte å spille spill under middelalderen. De likte det så mye at det utviklet seg et gambling-problem som ble adressert i Magnus Lagabøtes bylover.

Du kan lese mer om dette i denne engelske saken: Gaming-pieces and a gaming board found in the Medieval Park in Oslo

For å spille på det lille møllespillebrettet måtte man i tillegg hatt svært små spillebrikker.

– Kanskje det var en barnestørrelse? Eller kanskje noen bare fant en trebit og bestemte seg for å lage dette. De kunne kanskje også være en reise-størrelse? spekulerer McLees.

11. En dobbel helkam

Totalt har arkeologene funnet 29 kammer fra middelalderen – men denne er den eneste som er skåret ut av et helt stykke gevir.

– Det var nok mye lettere å lage kammer sammensatt av flere deler, og det er også vanligere å finne, forteller Oldham.

– Hvis du ødela noe her, så ville hele kammen blitt ødelagt.

Den flotte kammen var nok ikke laget av hvem som helst, men av en kam-maker som hadde spesialisert seg på akkurat dette.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no, og kan også leses på engelsk på sciencenorway.no)