Norge forberedt på atomulykker i forbindelse med Ukraina-krisen
Ukrainske soldater i Pripjat, like ved det ødelagte atomkraftverket i Tsjernobyl. Les mer Lukk
Seksjonssjef for beredskapsanalyser Øyvind Gjølme Sælnes i DSA bekrefter at direktoratet følger situasjonen nøye sammen med øvrige medlemmer av Kriseutvalget for atomsikkerhet.
– Som en del av denne beredskapen, har vi egne varslings- og overvåkingssystemer som vil fange opp eventuell radioaktiv forurensning i luft i Norge, og vi har et godt samarbeid og varslingsavtaler med myndigheter i andre land, sier han til NTB.
Norge har et utstrakt samarbeid med Ukraina når det gjelder atomsikkerhet. Landet har fire kjernekraftverk, hvorav det mest kjente er Tsjernobyl-kraftverket nord for Kyiv. Der skjedde en av verdens største kjernekraftulykker i april 1986. Kjernekraftverket ble rammet av en stor eksplosjon som sendte enorme mengder radioaktive partikler ut i atmosfæren, og så videre over hele Europa med vinden. Norge var et av landene som ble hardest rammet, blant annet gjennom at dyr på utmarksbeite fikk i seg partikler. Verdens helseorganisasjon har anslått at strålingen fra Tsjernobyl til sammen vil koste 9.000 mennesker livet.
30.000 russiske soldater er utplassert i Hviterussland, mange langs den ukrainske grensa i nærheten av Tsjernobyl. Ukrainske soldater er blitt utplassert i ekskluderingssonen rundt kraftverket, skriver New York Times.
I tillegg ligger Europas største kjernekraftverk, Zaporiz'ka, i nærheten av de eksisterende konfliktområdene i Øst-Ukraina, skriver DSA i sin trusselvurdering fra 2018.