Forskere fra hele Europa gir oss 16 punkter som skal redde menneskeheten

Siste punkt på lista over grep som kan redde verden, er klimatilpasning. Vi må altså tilpasse oss ekstremværet framover. Bildet over er fra Gävle i Sverige, som for noen uker siden opplevde oversvømmelse og flom etter kraftige regnskyll. Les mer Lukk

I et forsøk på å påvirke politikere fram mot klimatoppmøte i Glasgow i november, har forskere fra hele Europa gått sammen om 16 punkter som kan redde klimaet og menneskeheten.

Sommerens ekstremtemperaturer, med tørke, flom og brann, er et varsko om framtiden, advarer forskere fra alle vitenskapsakademiene i Europa.

De legger frem en liste med 16 punkter som kan redde klimaet vårt.

Det gjør de i forkant av klimatoppmøtet i Glasgow 1. - 12. november.

Her skal verdens toppledere, som også inkluderer NATO-sjef Jens Stoltenberg og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, diskutere hvordan vi skal få ned verdens karbonutslipp.

Forskerne håper punktene deres når ut til politikerne før toppmøtet.

– Tap av biologisk mangfold og farlige klimaendringer forsterker hverandre og får katastrofale konsekvenser. Det er en ond sirkel som ikke bare fører til ekstremvær, men også fører til at matsystemer kollapser. Dette øker risikoen for farlige patogener, zoonoser (sykdom overført fra dyr til mennesker (red. anm.) og andre negative helseeffekter, sier professor Michael Norton, direktør for miljøprogrammet i de europeiske vitenskapsakademiene i pressemeldingen.

Kritiserer Europas regjeringer

De 16 punktene som forskerne legger frem, handler om alt fra hydrogenproduksjon og karbonfangst til miljøvennlig skogbruk og ren transport.

Se en liste over alle punktene nederst i denne saken.

– Utfordringene har løsninger, men så langt har det manglet politisk vilje til å implementere dem, eller beslutningstakere har valgt enkle løsninger uten å vurdere konsekvensene godt nok, sier Norton.

For selv om bildet de tegner, er dystert, ser forskerne også løsninger. De mener at å bevare og restaurere økosystemer, kan dempe klimaendringene og forbedre biologisk mangfold.

En bønn om endringer

Lars Walløe er norsk forsker og har ledet vitenskapsakademienes miljøprogram.

Han mener myndighetene må ta ansvar.

– Som foreldre og besteforeldre frykter vi alle det vi ser komme. Som forskere vet vi at det finnes måter å dempe de verste klimaendringene og skape muligheter for å tilpasse seg. Men det kan bare skje dersom regjeringer i Europa og over hele verden tar ansvar og viser lederskap nå, sier Walløe i pressemeldingen.

Hva er det viktigste vi kan gjøre i Norge?

Walløe mener alle de 16 punktene gjelder for Norge som for resten av verden.

Hvis han likevel må velge, er det de som handler om skog, teknologi for fjerning av CO2, subsidiering av fossil energi, overfiske og gruvedrift og klimatilpasninger de viktigste på kort sikt.

– Norge er et av meget få land i verden som har teknologiske og økonomiske muligheter til å prøve ut anlegg for karbondioksidfjerning. Det er viktig for hele verden at dette arbeidet fortsetter, skriver han i en epost til forskning.no.

Han mener også enkle økonomiske tiltak kan bremse klimaendringen og tap av biologisk mangfold, for eksempel å kutte ut økonomiske støtteordninger til oljeproduksjon.

– Mange av dagens ordninger virker motsatt vei, ifølge han.

Skog og flom

Walløe mener den norske skogen er viktig i kampen mot klimaendringene, og at vi må sikre at skogbruket oppfyller målene for klima og biologisk mangfold.

Det betyr for eksempel at skogen må få god nok tid til å vokse opp igjen, etter at den har blitt hogget ned.

I tillegg må Norge beskytte seg mot ekstremværet.

Særlig de som bor langs norskekysten, er svært sårbare for ekstremvær, ifølge Walløe.

– Offentlig planlegging av veier, havneanlegg og bygninger må tilpasse seg de klimaeffektene vi kan forvente.

Saken ble først publisert hos Forskning.no