Kong Harald: Vi har ikke gjort nok for å motarbeide de mørke kreftene etter 22. juli

Det norske samfunnet må erkjenne at det ikke er blitt gjort nok for å motarbeide de mørke kreftene bak terroren 22. juli, sa kong Harald i en tale i Oslo Spektrum torsdag kveld. Les mer Lukk

Det norske samfunnet har ikke gjort nok for å motarbeide de mørke kreftene etter 22. juli, sa kong Harald i den nasjonale minnemarkeringen ti år etter terroren.

– Det er mitt håp at vi kan hjelpe hverandre med å leve lærdommen fra 22. juli hver dag, i alt vi er og gjør. Samtidig må vi erkjenne at vi som samfunn ikke har gjort på langt nær nok for å se, for å hjelpe, for å bære byrden sammen – og for å motarbeide de mørke kreftene, sa kong Harald i Oslo Spektrum torsdag kveld.

– Dette er jeg lei meg for, sa han.

Få uker etter angrepene for ti år siden ble det holdt en tilsvarende markering i Oslo Spektrum, en markering som kanskje ble mest kjent for talen som en dypt preget kong Harald holdt til de berørte.

Torsdag sa han at vi som nasjon har et felles ansvar å lære de unge om hva som skjedde 22. juli 2011.

– Dette skylder vi alle de drepte, de pårørende, de berørte – og oss selv. Både for å bli bedre mennesker, for å bli et klokere folk, og for å skape et enda bedre Norge for dem som kommer etter oss, sa kongen.

– Hat kan bli til et monster

Kongen påpekte at terroren var et direkte angrep mot AUF og Arbeiderpartiet, men at angrepet også rammet mye bredere og dypere enn som så.

Han trakk i tillegg fram noen læringspunkter etter terroren:

– At vi må stå opp for likeverd og menneskerettigheter. At vi må ha respekt for at vi er forskjellige. At vi må kjempe for det vi tror på – med fredelige midler, sa kongen.

Statsminister Erna Solberg (H) talte også i Oslo Spektrum, og hun pekte på at hat kan utvikle seg til å bli «et monster».

– Og derfor er det så viktig at vi lærer om det som skjedde 22. juli. At vi forstår hvordan enkeltmennesker kan radikaliseres. At vi tar til motmæle mot hat og rasisme, og at vi gjør det vi kan for å inkludere alle i samfunnet vårt, sa statsministeren.

77 unge dansere

Highasakite startet kvelden med en versjon av sangen «Its Too Early». 77 dansere i alderen 15–20 år fra ulike danseskoler i Oslo og Viken deltok.

Mange andre kjente artister bidro med musikalske innslag, deriblant Åge Aleksandersen, Odd Nordstoga og Hkeem. Artisten Dagny fremførte «Til ungdommen», Nordahl Griegs dikt som i 1952 ble tonesatt av Otto Mortensen. Diktet fikk en helt sentral plass i den offentlige sorgprosessen i dagene etter terroren.

NRK-programleder Rima Iraki ledet minnemarkeringen, hvor også Ap-leder Jonas Gahr Støre og AUF-leder Astrid Hoem talte.

Det ble vist mange ferdiginnspilte videoinnslag hvor overlevende, berørte og etterlatte fortalte om hvordan de har det nå, ti år etter angrepene. Det ble også lest opp navnene på de 77 personene som ble drept i terrorangrepene.

I salen satt det først og fremst berørte og representanter fra det offentlige Norge, men deler av salen var også åpnet for publikum.

Politisk preget markering

Tiårsmarkeringen for terroren fikk et langt mer politisk preg enn de foregående minnemarkeringene.

Den siste tiden har mange overlevende snakket ut om en berøringsangst knyttet til det politiske aspektet ved terroren. Debatten om terroren har vært altfor lite preget av det politiske, har mange uttrykt.

Flere har understreket ettertrykkelig at terroren var et direkte angrep på AUF og Arbeiderpartiet.

Kronprins Haakon talte på Utøya, hvor han påpekte at mange overlevende gjennom disse årene har måttet stå alene i kampen mot de høyreekstreme kreftene. Ap-leder Støre sa at vi er mer utsatt for den høyreekstreme trusselen i dag enn for ti år siden.

– Det er et nederlag for oss som samfunn og et nederlag for demokratiet. Men nå står vi her, og da kan vi si: Samfunnsberedskap nå og fremover krever mer av oss, sa Støre.