Lørenskog-saken: Nye opplysninger om bortføringen av Anne-Elisabeth Hagen

Det er tekniske funn i saken som gjør at politiet nå mener at Lørenskog-saken trolig var planlagt siden 28. juni 2018.

Årsaken til denne teorien er at noen opprettet en såkalt «pasted-side» med bitcoin- og moneroadresser denne dagen, melder TV 2.

Politiet sier at de har lenge har kjent til at pasted-siden ble opprettet én måned før publiseringen av en artikkel om Tom Hagens inntekter i Dagens Næringsliv 28. juli 2018. Artikkelen har blitt vurdert som et mulig utgangspunkt for et motiv, men det nye funnet bidrar til å svekke denne antagelsen.

Passord: «Anne»

De samme adressene ble funnet i trusselbrevet som den drapssiktede ektemannen Tom Hagen (71) sier han fant da kom hjem til tomt hus den dagen kona forsvant.

Den aktuelle nettsiden viste seg å ha et passord som politiet mener indikerer en sammenheng til drapssaken. Passordet var «anne».

– Mye tyder dermed også på at både pasted-siden og de aktuelle adressene er opprettet nettopp med det formål å begå en straffbar handling mot Anne-Elisabeth Hagen, sier politiinspektør Gjermund Hanssen til TV-kanalen.

– En sentral oppgave i alle faser av etterforskningen

Politiet mener at dette funnet kan tyde på at noen ønsket å drepe den savnede 68-åringen tidligere enn da hun forsvant 31. oktober 2018. Videre antas det at den eller de som drepte kvinnen forsøkte å skjule forbrytelsen ved å få det til å se ut som en kidnapping.

– Det å kartlegge tidslinjen for mulige forberedelseshandlinger, eller planlagt tidspunkt for gjennomføring, har vært en sentral oppgave i alle faser av etterforskningen, sier politiet til TV 2.

Tom Hagen har hele tiden nektet befatning med saken. 28. april 2020 ble han pågrepet av politiet og siktet for drap eller medvirkning til drap på sin kone gjennom nærmere 50 år. Han har fortsatt status som drapssiktet.

Politiet kan ha mistet tid og gått glipp av verdifulle tips

Politiet valgte å holde seg tause om saken i hele ti uker før nyheten slo ned som en bombe. Flere av Norges største avisredaksjoner visste om nyheten i flere uker, men fulgte lojalt politiets oppfordring om å la være å publisere saken.

I ettertid har politiet måttet tåle mye kritikk for ikke å ha gått tidligere ut med opplysninger. På den måten kan etterforskerne ha mistet tid og gitt gjenringspersonene et forsprang.

Det er også frykt for at politiet kan ha gått glipp av verdifulle tips fra publikum, som igjen kunne ha bidratt å styrke etterforskningen og eventuelt bidra til å oppklare en av de mest omtalte forsvinningssakene i norsk kriminalhistorie.

Les også:Politiet: Stadig nærmere et svar i Lørenskog-saken