Når man ikke kan se det man trenger for å høre

Generalsekretær Henrik Peersen i Hørselshemmedes Landsforbund ønsker mer bruk av gjennomsiktige munnbind for å hjelpe hørselshemmede under pandemien. Foto: Bjørg Engdahl / Hørselshemmedes Landsforbund / NTB Les mer Lukk

For mange med svak hørsel er leppelesing en viktig inngang for å få med seg hva andre sier. Utstrakt munnbindbruk skaper store problemer for dem.

– Når leppebevegelser, mimikk og stemmer maskeres bak tette munnbind, skaper dette trøbbel for de mange som er avhengig av å «lytte med øynene», sier generalsekretær Henrik Peersen i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) til NTB.

Han sier det er en rekke mennesker med hørselstap som kvier seg for å gå ut i det offentlige rom, nettopp fordi så mange bruker munnbind og det er vanskelig å få med seg hva de sier. Særlig eldre som mottar hjemmesykepleietjenester og andre omsorgstjenester, opplever problemer.

– Svært mange av disse har nedsatt hørsel og opplever at det er ubehagelig å få besøk av nærmest fremmede personer som i tillegg har store deler av ansiktet maskert, sier Peersen.

Frykter misforståelser

Ifølge HLFs tall er det til sammen en million hørselshemmede i Norge. Leder Kristi Vidvei i HLF Ungdom forteller at det kan oppstå skumle misforståelser for denne gruppa.

– Jeg har jo måttet ta coronatest, og det er vanskelig å svare på spørsmål som blir stilt bak munnbind, for eksempel om jeg har symptomer eller ikke. Jeg må forklare at jeg er tunghørt, og det kan hende jeg svarer feil på spørsmålet, sier Vidvei, som er døv på venstre øre og bruker høreapparat på høyre.

Hun forteller om mange misforståelser og gjentakelser, og et behov for å bruke ekstra energi og krefter for å forstå.

– Også når det har vært mulig å gå på restaurant under pandemien, har jeg latt være. Når personalet bruker munnbind, og det i tillegg er bakgrunnsstøy, skaper det mye vanskelige situasjoner.

Munnbindene gjør det ikke bare vanskelig med leppelesing, men gjør også selve talen mer utydelig for hørselshemmede. Vidvei understreker at hun er positiv til at restaurantpersonale og andre bruker munnbind i seg selv, men ønsker å sette lys på utfordringene.

Enkelte kommuner, blant annet i bergensområdet, har valgt å pålegge utesteder å dempe musikken under pandemien, slik at tydelige beskjeder kan bli gitt gjennom munnbind.

Kan bli aktuelt å innføre gjennomsiktige munnbind

HLF oppfordrer til bruk av gjennomsiktige munnbind og tilbyr selv slike. Det er imidlertid ikke mye i bruk i Norge. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mener imidlertid det kan bli aktuelt å innføre dem i større omfang.

– Det har kommet stadig flere typer på markedet nå. De har alle gjennomsiktige strukturer som gjør at man kan se hele munnen, og det er veldig bra, skriver han i en epost til NTB.

Nakstad sier det kan bli aktuelt for helsevesenet å koordinere innkjøp av slike munnbind. Han sier Helsedirektoratet er bekymret for at hørselshemmede ikke får med seg viktig coronainformasjon.

– Ikke minst er dette et problem fordi det har vært ganske strenge besøksrestriksjoner i helsetjenesten. Derfor er det viktig at sykehusene og kommunehelsetjenesten planlegger for god og tilrettelagt informasjon under pandemien, skriver den assisterende helsedirektøren.

Peersen sier de også ønsker mer skriftlig kommunikasjon med helsetjenestene, gjennom SMS, chat og epost.

– Det vil være bra for alle – ikke bare for personer med hørselstap, sier han.

Vidvei forteller at økt bruk av glasskjermer i butikker, apotek og andre tjenester har bedret situasjonen for henne. Bak slike skjermer kan ansatte ofte gå uten munnbind.

– Da kan jeg få med meg mye mer, sier hun.

Det generelle rådet til HLFU-lederen er at man snakker så tydelig og klart som mulig gjennom munnbindet, og er forberedt på å gjenta seg dersom man vet at man snakker med noen som er hørselshemmet.